ULLEVÅL Mandag 1. Juli begynner Marianne Andenæs på sitt år som leder for Norsk Studentorganisasjon NSO. Samtalen hadde vi før regjeringen lanserte sitt reviderte budsjett. Men det gjør ikke noe, for det var ikke akkurat det vi skulle snakke om.
Vi snakket om hva Marianne Andenæs – nyvalgt studentleder – vil, for studentene, for NSO og for seg selv som deres leder.
Det som har opptatt henne denne formiddagen er langt unna studentpolitikken – hun skal levere sin master i statsvitenskap ved Senter for Utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, og en liten punche-feil i datamaterialet har påført henne en del ekstraarbeid. Men på uteserveringen hos Baker Hansen på Ullevål stadion er været strålende, og skjermlys er byttet ut med sollys, så lenge det varer. Akkurat nå deler hun skjebne med svært mange andre studenter, som tvinges til å betrakte gnistrende vårvær gjennom vinduene fra sine plasser på lesesalene.
LES OGSÅ Andenæs ny studentleder
LES OGSÅ NSO ønsker økt studiestøtte også for deltidsstudenter
Godkjenne fremmed utdanning
- Det blir stadig større press på studenter for å prestere godt for å få reelle sjanser for å få de jobbene man ønsker. Det er viktigere enn noen gang at studieløp er oppdatert på ny forskning. Dette gjelder ikke minst for profesjonsstudier som for eksempel innen ingeniørfag og informatikk, sier Andenæs
Hun nevner også situasjonen for nyankomne.
- Problemstillingen med unge velutdannede som kommer hit fra andre land, andre verdensdeler og fra andre utdanningssystemer opplever til dels store problemer med å få godkjent sine akademiske grader i Norge. Det er synd, ikke minst for Norge, om man ikke får seg nyttiggjort seg av den kompetansen disse menneskene har å by på.
Dette er NSO
Nasjonal dugnad
Andenæs er også opptatt av de ekstraordinære utfordringene dagens flyktningsituasjon byr på.
- Utdanningsinstitusjonene har tatt til orde for en akademisk dugnad som et ledd i ambisjonen om å ta sin del av ansvaret for å integrere flyktningene, gjennom å tilby de som kvalifiserer for det høyere utdanning. Det lasset må også studentene være med på å dra.
Andenæs nevner tiltak omkring studiestart, og fadderordningen særskilt.
- Institusjonene kan ikke gjør dette alene, studentene behøves også i innsatsen for å integrere disse menneskene.
- Jeg mener den enkelte student bør stille seg selv spørsmålet: Hvordan bidrar jeg til et godt studiemiljø for alle? Sier den påtroppende NSO-lederen.
Mange er bekymret
- Ting forandrer seg stadig raskere. Det som var sikret studieløp er det ikke lenger – ved NTNU er det ikke mer enn 1-2 år siden petroleumsstudentene ble sendt dit andre befant seg, til arenaen hvor nyutdannede kjemper for å finne seg relevant arbeid. Hvordan er stemningen blant studentene, slik du ser det?
- Mange er bekymret for hva som skjer etter studiene, hvordan skal jeg få meg jobb. Jeg tror mange er bekymret. Arbeidsledigheten vokser, man blir mer urolig for framtida. Så er det sånn at man kan ha et litt smalt perspektiv på egen yrkesframtid, på hvilke typer jobber som kan passe. Iallfall, om jeg skal snakke ut fra meg selv, kan man ha litt tunnelsyn i forhold til hva som kan matche egen utdanning. Jeg merker at mitt eget perspektiv er blitt bredere etter hvert som jeg har beveget meg gjennom utdanningen.
- Hvilke typer studenter kjenner du best?
- Tenker du på type folk eller type studieløp?
- Jeg var med hensikt noe svevende i spørsmålsformen her.
- Akkurat. Vel, jeg ser at de studentene jeg kjenner best er de som utdannes ved samme type institusjon som meg selv, som har lite obligatorisk undervisning: Som jobber temmelig selvstendig og mye på egenhånd. Det typiske var vi som satt på lesesalen og jobbet i grupper til langt ut på kvelden. Som tar studiene seriøst, som ønsker å gjøre det bra – og som arbeider hardt for å sjonglere studiene med jobbing ved siden av. Som dessuten forsøker å engasjere seg i litt andre ting, som studentverv, andre verv. Så du kan si det sånn at den studenten jeg kjenner er den som har svært lite tid til seg selv.
Har studenten det bra?
- Har studentene det bra? Og nå tenker jeg mest på det som ikke handler om materielle saker.
- Både ja og nei. De fleste studenter har det veldig bra, med seg selv og med livet. Men det er ganske urovekkende, ifølge SHoT-undersøkelsen, at 1 av 5 oppgir at de kjenner seg ensomme. Det er også ganske mange som oppgir at de har hatt psykiske problemer i løpet av studietida. Dette er et nokså tydelig tegn ved de store studiebyene, også Trondheim. Det er vanskelig å skape de sosiale båndene ved store utdanningsinstitusjoner, påpeker Andenæs.
Her kan studentene selv bidra.
- Det gjelder ikke minst fadderuka, som kan og bør være noe mer enn en repetisjon av russetida, være en introduksjon til det å være student.
Hun peker på betydningen den fysiske organiseringen har.
- Ta for eksempel Blindern, hvor jeg har studert. Campusen består av et fåtall høyhus, som er innredet slik at du finner professorene høyest oppe og studenter lenger nede, de ferskeste nederst. Slik underbygges fysisk de sterke skillene mellom professor og student.
SUM er bra
Selv har Andenæs trivdes utmerket som masterstipendiat ved Senter for Utvikling og miljø.
- Her sitter professorer og studenter i samme etasje, i samme korridor. Det blir en helt annen kontakt, Vi spiser lunsj sammen, studenter har lav terskel for å spørre om noe. Man kjenner seg mye mer som del av et større faglig fellesskap.
Hun er kritisk til gamle vaner som sitter hardt i veggene.
- Man snakker stort og varm om det akademiske fellesskapet, men jeg tror dessverre ikke man klarer å inkludere studentene godt nok i dette fellesskapet. Det gjelder både helt konkret, gjennom at man for eksempel integrerer bachelor- og masterstudenter i forskergrupper, slik at de får kjenne på det faglige fellesskapet, men også at det er så adskilt på alle måter mellom studenter og lærekrefter. Ved BI er det ekstra tydelig, hvor man skiller også mellom på bachelor- og masterområder.
- Hvordan ser den studenten ut som du kjenner dårligst?
- Det er den studenten som går på et profesjonsstudium og som er ute i praksis, og som har store mengder obligatorisk utdanning på dagtid. De er også mindre representert i studentdemokratiet, fordi rammevilkårene for slikt engasjement ikke er lagt til rette for dem. Det er synd.
Hvordan skal man velge
- Når mange kjenner seg bekymret for egne jobbmuligheter etter endt utdanning: Hva mener du man bør velge ut i fra?
- Jeg mener helt klart at man skal velge ut fra hva man er interessert i.
- Om kunnskapsministeren hadde sittet til bords her, ville han ventelig sagt noe om nasjonens behov i framtida…
- Men det er ganske umulig å si noe sikkert om hvilke kompetanser som behøves om, la oss si, 10 år. Eksemplet med oljeingeniørene illustrerer dette, det samme gjør oppfordringene noen år tilbake om å ta økonomisk-administrativ utdanning, nå har vi svært mange der.
Andenæs mener satsing på grunnforskning, kombinert med opprettholdelse av et bredt studietilbud, er det som best sikrer både at samfunnet får den kompetansen man til enhver tid behøver, samtidig som at det byr studentene på et rikt tilbud av utdanningsløp, så alle kan finne noe som passer egne interesser og anlegg.
- Slik minimerer man dessuten risken for at folke faller fra underveis, mener hun.
- Det er viktig at utdanningen som tilbys er meningsfull for studentene.
Egne valg
- Hvilket prinsipp har du selv fulgt når det gjelder valg av utdanning?
- Jeg har to bachelor-grader, begge tatt ut fra genuin interesse. Jeg begynte med Latin-Amerika-studier, og har hatt stor glede av det, før jeg fortsatte med statsvitenskap.
- Nå skal du bli leder for alle landets studenter, hvordan skal du gjøre det? Er organisasjonen NSO hensiktsmessig rigget?
- Jeg går til det vervet med stor ydmykhet. Norsker studenter er framfor alt ulike, i alder, i type utdanninger, i størrelse og form på institusjonene man er student ved. Så det er en stor oppgave å skulle representere alle delene, og sørge for at de forskjellige gruppene alle føler de kommer til orde, sier hun.
De lokale studentdemokratiene er medlemmer i form av studentlag i NSO. Det er 33 slike lag.
- Det er viktig for meg at det er disse lagene som utgjør fundamentet i studentbevegelsen. Om de ikke kommer til orde og kjenner seg hørt, kan ikke arbeidsutvalget i NSO med noen rett si at man uttaler seg på vegne av norske studenter. Så dette er viktig. Arbeidsutvalget, med sine seks medlemmer, er valgt av landsmøtet, hvor lagene er representert proporsjonalt. Jeg skal, som leder, være en god representant også for studenter ved andre studiesteder, på andre typer utdanning.
Lytteposter
For å få til denne representativiteten, er det viktig å møtes, understreker Andenæs.
- Disse lagene, som altså består av lokale studentdemokratier, vil være viktig for NSO-leder Andenæs og hennes arbeidsutvalg, som lytteposter ut i organisasjonen og som barometer på tingenes tilstand – og på hvor vidt NSO-ledelsen er på rett vei til enhver tid.
- Vi har noe som heter ledersamlinger, hvor de 33 lagene er representerte, og vi har møter i sentralstyret, som er på 13 medlemmer. Jeg ønsker å få disse samlingene og møtene overlappende, slik at vi kan få hørt på hverandre.
- Kommer du til å reise mer?
- Det blir en del reising, men ikke i ens ærend for å besøke noen, det må være når noe skjer ved de respektive institusjonene. Men jeg vil oppfordre folk til å komme til oss. Våre kontorer står åpne, og vi vil gjerne ha studenter på besøk. Det er viktig for meg å understreke.
Teori og praksis
Ønsket om en mer samlet og synlig studentbevegelse var noe av det viktigste Marianne Andenæs gitt til valg på, og hun akter å følge opp ambisjonen.
- Det er én ting å si det, noe annet å få det gjennomført i praksis, for å få skapt en sterkere fellesskapsfølelse. Her er det svært viktig å involvere de lokale studentdemokratiene i det politiske påvirkningsarbeidet. Det er snakk om en klassisk vinn-vinn situasjon – vi får styrket fellesskapsfølelsen samtidig som vi greier å utøve sterkere press på myndighetene for å få våre ønsker og behov tatt hensyn til.
- Hva håper du at du får til i løpet av de tolv månedene som kommer?
- Jeg håper at jeg kan stå foran landsmøtet i NSO i mai neste år og si at regjeringa leverte fra seg en bra kvalitetsmelding, og at NSO bidro til det. Og at samtlige partier har #studentkravet i sine politiske valgprogrammer, sier påtroppende leder for NSO Marianne Andenæs.
