Gløshaugen-fenomenet koking skal – i ulike former - ha pågått til alle tider. Professor og styremedlem Bjarne Foss mener allikevel det er et fenomen Gløshaugen ikke bør være bekjent av.
Koking. En uheldig del av Gløshaugen-kulturen mener noen, andre mener det kan ses på som en ressurs - og atter andre ser det som en forretningsmulighet. Skjermdump
Skeptisk. - Om studieprogrammene er for tøffe så må vi få tilbakemelding om det gjennom de kanaler som finnes for det, sier professor og styremedlem Bjarne Foss. Her i samtale med styrerepresentant Kristin Melum Eide under et styremøte. Arkiv.Sølvi W. Normannsen
I 2011 tok en av professorens stipendiater en sjekk av obligatoriske oppgavebesvarelser. Han fant at 1 av 5 studenter hadde drevet nærmest regelrett avskrift av løsningsforslag Foss hadde laget til øvingsoppgaver på teknisk kybernetikk.
- Dette er juks, slo Foss fast den gang, og han mener fremdeles at kokingen spenner bein under for eksempel arbeidet med å fremme undervisningskvalitet.
Koking betyr at studenten tar øvingsforslag som ligger ute på nettet, og leverer det inn som sitt eget selvstendige arbeid. På en del sivilingeniørfag må man ha bestått et antall øvinger for å få gå opp til eksamen. Om det er blitt verre eller bedre nå, snart fem år etter, har ikke professor Bjarne Foss noen formening om.
I et intervju med UA onsdag etterlyser førsteamanuensis Sverre Hendseth en mer konstruktiv og nyansert debatt og tok til orde for at koking også kan utnyttes som en læringsressurs.
- Ved å forfølge studenter som koker og true med fusk og utkastelse, oppnår vi ingen ting. I stedet for å være moralsk forarget og fordømmende over at noen velger å levere løsningsforslag andre har laget, bør vi heller gripe dette an mer konstruktivt, mener Hendseth, som i likhet med Foss jobber ved Institutt for teknisk kybernetikk.
"Skruppelløs utnyttelse av åndsverk"
På spørsmål om det finnes nyanser av koking han kan akseptere, svarer Foss:
- Det som var mitt utgangspunkt i 2011 var at vi oppdaget at løsningsforslag jeg hadde laget ble lagt ut på nett, uten at jeg ble spurt om det først. På sett og vis dreier det seg om et åndsverk som utnyttes uten skrupler.
I tillegg mener Foss at dette handler om at faglærer lager et gjennomtenkt pedagogisk opplegg som studenter dermed bryter forutsetningene for.
- I mitt kurs på kybernetikk skal et gitt antall øvinger være bestått for at de kan gå opp til eksamen. Om de får bestått på basis av avskrift, kan det stilles spørsmålstegn ved lovligheten av å gå opp til eksamen. Det var dette vi gikk reagerte på i 2011, sier Foss.
Har skjedd veldig lite
Professoren er opptatt av at studentene er svært ivrige til å snakke om undervisningskvalitet.
- Da må man ha et rammeverk, hvis ikke blir det vanskelig å definere kvalitet. Dette har jeg utfordret både studentorganisasjonene og NTNU-ledelsen på, men det har skjedd veldig lite.
- Hva synes du om Sverre Hendseths utsagn om at det er på tide å legge vekk den moralske forargelsen og fordømmelsen, og heller gripe an dette mer konstruktivt?
- Mine tidligere innspill i saken har vært ment som konstruktive. Som faglærer er jeg for eksempel pålagt å lage kvalitetsvurderinger av mine kurs. Jeg har da jevnlige møter med studenter via referansegrupper, men dette med koking kommer ikke opp. Det kommer heller ikke opp når studentene skriver sine egne evalueringer. Så, dette er et felt som i praksis er lukket for oss som faglærere. Dermed beskriver emnevurderingene som vi er pålagt å utarbeide, kun en del av helheten.
Nettet byr på gråsoner
For faglærerne er det å lage nye øvingsoppgaver hvert år en måte å unngå koking på.
- Da vil mye mer av min undervisningstid måtte gå med til å gjøre det. I praksis blir det da vesentlig mindre tid til for eksempel veiledning av studentene.
- Ser du at koking av løsningsforslag også kan utnyttes som en god læringsressurs?
- Jeg vil i så fall se den modellen der det vil fungere. Både innenfor det rammeverket vi har, innen det kvalitetssikringssystemet vi har definert og lovverket vi er underlagt.
Forståelse for koking
Når UA og Under Dusken har belyst fenomenet tidligere, har flere faglærere ytret en viss forståelse for at studenter koker.
Noen ser det som en del av sivilingeniørkulturen, og at grunnen til at det er så utbredt på disse linjene er at studentene følger et veldig hardt program. Flere mener løsningsforslag kan være et nyttig læringsmiddel, om man bruker det på riktig måte.
Moral, latskap eller tungt arbeidspress?
- Er dette et spørsmål om moral, latskap, eller alt for harde studieprogram, Bjarne Foss?
- Moral skal jeg ikke si så mye om, men nettet i dag gir jo store muligheter for å opptre i gråsoner. Om studieprogrammene er for tøffe så må vi få tilbakemelding om det gjennom de kanaler som finnes for det. Vi har jo også tett oppfølging av studentrepresentantene. Jeg skal ikke si at jeg ikke får slike tilbakemeldinger. Kybernetikk er et krevende studium, men koking er jo ikke begrenset til mitt fag. Det er et Gløshaugen-fenomen.
- Hvorfor har dette fått utvikle seg her?
Aner ikke. Det må du spørre studentene om.
- Synes du, på vegne av NTNU at dette er pinlig?
- Jeg synes i alle fall at det er et fenomen Gløshaugen ikke bør være bekjent av.
- Hva synes du om at man på nettet kan kjøpe kokkeforklær med påskriften ” NTH – koking siden 1910?”
- Jeg vil si at jeg gjennom en del år i NTNUs styre har møtt mange studentrepresentanter. De står overhode ikke står for denne type holdninger, tvert i mot.
