- Et risikoprosjekt

-Veldig artig, sier Maren Berg Grimstad (26). Prisen for årets beste master kom brått kastet på henne, etter et intenst skrivearbeid i vår. Fra februar til april leverte hun 100 sider tekst om Brocas afasi, en form for språkavvik som gjerne oppstår etter slag eller andre typer ervervede hjerneskader. Sykdommen kjennetegnes av haltende tale og at språket plutselig er uten bøyningsendelser og funksjonsord.

Underveis tenkte Grimstad mest på om informanten skulle trekke seg eller bli for syk til å fortsette.

Deles ut på masterdagen

For andre år på rad kårer det humanistiske fakultetet årets beste master. Prisen er på ti tusen kroner i tillegg til et trykk fra kunstneren Octavio Gil Villegas. Prisen deles ut på Masterdagen på Dragvoll den 19. oktober.

Alle de ni instituttene ved det Humanistiske fakultetet fikk nominere én kandidat hver. Kravet var at oppgaven skulle være en klar A. På Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL) utkonkurrerte Grimstad åtte andre A’er og juryen skriver at de ”sjelden har sett en slik forening av teori og praksis”:

Juryen: "Et strå hvassere"

”Kandidaten framstår som et strå hvassere når hun i ett og samme arbeid både er opptatt av å undersøke et teoretisk system som den generative grammatikken, og samtidig forholder seg til restaurering av taleevne hos en konkret afatiker.”

- Det er utrolig hyggelig å løfte frem veldig flinke masterstudenter, sier Katrine Skretting, dekan ved HF og i juryen. I løpet av sommeren har hun lest alle de seks finalistenes oppgaver og mener Grimstads oppgave er imponerende.

Afasi og de vanskelige setningene

Tittelen på oppgaven er litt av en munnfull: ”Brocas afasi og generativ syntaks. Trebeskjæringshypotesen (TBH) som forklaringsmodell for produksjonsvanskene til en agrammatisk Broca-afatiker”. Forklaringen er som følger: Afasi er en hjerneskade som rammer taleevnen. Forskeren Pierre Paul Broca har vært opptatt av hvordan afasien og språkproblemene kan gi generell innsikt i hjernens struktur. I avhandlingen gjennomfører Grimstad en psykolingvistisk test av en 65-årig mann med afasi og problemer med setningskonstruksjon. Dette for å teste den såkalte trebeskjæringshypotesen, som er en forklaringsmodell for hvordan problemer med å danne ulike typer av setninger strukturelt henger sammen.

Gråsoner og etiske problemer

- Jeg bestemte meg ganske tidlig i studiene for at jeg ville jobbe med språkavvik, sier Grimstad. Fra årsstudiet i psykologi tok hun med seg interessen for språklige avvik. Ved å studere skader og funksjonsfeil kan man indirekte komme frem til hvordan hjernen ”gjør språk”. Før hun begynte på masteroppgaven i lingvistikk så hun for seg et greit løp: Teste en hypotese fra eksperter i Tel Aviv, fra før testet på en rekke språk, deriblant én gang tidligere på norske afatikere, og se om den passet eller ikke med hennes data. Underveis ble hun usikker på hvorfor resultatene hos de utenlandske ekspertene virket så klare, mens hun selv så gråsoner og etiske problemstillinger. Der de israelske forskerne konkluderte med at afatikerne hadde problemer med visse typer setningskonstruksjoner, ble Grimstad usikker på hvordan det i det hele tatt var mulig å gjøre slike sikre funn.

- Oppgaven gikk fra en ren empirisk studie til å bli en metodekritikk, sier Grimstad.

Godvilje fra informantene

Juryen skriver: ”Avhandlingen imponerer ved sin kunnskapsrike grundige, spørrende holdning. Grimstad konkluderer med at trebeskjæringshypotesen på noen områder ikke er styrket.” Videre at avhandlingen er ”nyansert”, og viser ”solide, teoretiske kunnskaper, stor selvstendighet og god metodebevissthet”.

Mannen med afasi fant hun gjennom byens logopeder. Bare seks måneder etter at han var rammet av slag stilte han opp til timeslange intervju. Prosjektet ble også utsatt flere ganger, fordi han havnet på sykehus. I tillegg hadde Grimstad hele fem kontrollinformanter uten afasi.

- Det var et risikoprosjekt, sier hun i dag. Oppgaven stod og falt på godviljen til både informanter, deres helse og teknisk utstyr.

- Før jul hadde jeg på ingen måte tenkt at jeg skulle vinne en pris, sier Grimstad. – Men presset gjorde at når jeg først var i gang hadde jeg ikke tid til å sitte og gruble.

Frem til nyttår vikarierer hun ved NTNUs rekrutteringsenhet, med ansvar for utdanningsmessene. På sikt blir det kanskje en doktorgradssøknad.

- Men det kan være greit å vente litt. Det var artig å skrive masteren, men også utrolig slitsomt, sier Grimstad.