Et rom for deg, men ikke for meg?

I forslaget til byggetekniske endringer foreslår Kommunal- og regionaldepartementet at 20 prosent av studentboligene skal ha universell utforming. Saken er ute til høring med frist første mars. Deretter går det fort i svingene. Departementet ser for seg at endringene kan tre i kraft fra første april.

- For mange allerede

På dagens styremøte utformer SiT høringssvaret til departementet, og vil trolig foreslå at bare 10 prosent av studentboligene skal ha universell utforming.

- 20 prosent er et høyt tall. Det betyr at det årlig skal bygges 200 studentboliger med universell utforming i Norge. Det er overkapasitet på slike boliger allerede, sier konsernstyreleder Gunhild Foss Heggem i SiT.

De nye reglene vil bare gjelde for boliger bygd av studensamskipnader og stiftelser for studentboliger. Reglene har ikke tilbakevirkende kraft.

Rom for alle

Universell utforming handler om tilgjengelighet for alle. Med dagens regelverk betyr det først og fremst at alle nye studentboliger som bygges skal ha rullestolsirkel på kjøkken og bad. Studentsamskipnadene har pekt på at det blir dyrere å bygge nye hybler med rullestoltilpassing, og har jobbet for å få unntak fra byggeforskriftene. De mener ny regler gjør det mulig å bygge flere og billigere studentboliger.

Endringsforslagene innebærer at 20 prosent av framtidas studentboliger tilbyr slike bad- og kjøkkenløsninger. Som plaster på såret foreslår Regjeringa at innganger og fellesrom skal ha universell utforming, og at det skal være et tilpasset toalett i hver etasje.

Ekskludering

Unge funksjonshemmede tar kraftig til motmæle og ønsker, i motsetning til SiT, at alle studentboliger skal ha universell utforming.

- Likeverd er å kunne delta på alle samfunnets arenaer. Dersom boligene ikke bygges tilgjengelig, blir det vanskeligere for studenter med nedsatt funksjonsevne å delta sosialt, og det vil ekskludere dem fra viktige deler av studentlivet, sier leder Anne Kathrine Wexels Wold.

Hun er skuffet over at Regjeringa har foreslått disse forskriftene, ettersom den sjøl har innført de gjeldende reglene. Dessuten mener hun at Regjeringa i alle sammenhenger ellers forsvarer kravene om tilgjengelighet mot kritikken fra deler av byggenæringa.

Dårlig kjæresteliv

Wold hevder at for ettroms og familieleiligheter hvor det ikke er fellesrom, blir det foreslåtte besøkstoalettet i hver etasje det eneste tilgjengelige rommet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det gjør det vanskeligere å komme på besøk. Hun frykter også at studenter med kjærester i rullestol ikke vil ha mulighet til et privatliv på studenthybelen.

Er tilgjengelighet dyrt?

Unge funksjonshemmede viser til Sintef-rapporten "Ikke så dyrt likevel", og lurer på om kostnadene egentlig blir særlig lavere når det uansett må bygges besøkstoalett i hver etasje. De dyreste tilleggskravene i forskriftene - heis og energieffektivitet - vil fortsatt gjelde for studentboligene.

- Sjøl om badet må være større, trenger ikke selve leiligheten å bli det. Og ellers er det ikke så mye som skal til for å oppfylle kravene om tilgjengelighet. Lavere dørstokker, bredere dører og snusirkel for rullestol er det som skal til, sier Wold.

NSO har sviktet

Unge funksjonshemmede er også skuffet over at Norsk Studentorganisasjon har argumentert for å lempe på kravene.

- I stedet for å kjempe for unntak som går utover ei sårbar gruppe, burde de gå til felles kamp for alles rettigheter. De har valgt å la funksjonshemmede være taperne i denne saken, mener Anne Kathrine Wexels Wold.

Hun håper kommunalminister Liv Signe Navarsete kommer på bedre tanker, og at unntaksreglene ikke blir noe av.

Lik rett til utdanning

Når Studentsamskipnaden utformer sitt høringssvar i dag, vil de trolig gå inn for at det også skal være bad i hver etasje, ikke bare toalett slik forslaget er nå.

- Det er et grunnleggende prinsipp at alle skal ha mulighet til å ta imot besøk av for eksempel rullestolbrukere. Innføring av begrepet besøksstandard er derfor et steg i riktig retning, sier Gunhild Foss Heggem.

Av de ca 4800 hybelenhetene til SiT, er i dag 658 av dem bygd med minimum besøksstandard. Heggem sier at SiT skal gjøre det mulig for rullestolbrukere å besøke studenter på hybelen også med de nye reglene. Hun forsikrer kritikerne om at alle de nye hybelenhetene til SiT skal ha minimum besøksstandard.

Heggem peker på at det bare er sju studenter med funksjonsnedsettelser som bor på de universelt utformede boligene. SiT mener derfor det er mer hensiktsmessig å særtilpasse boliger for studenter som trenger det.

- Vår oppgave er å sørge for lik rett til utdanning. Færre studentboliger rammer alle studenter, sier konsernstyrelederen i SiT.

Høna eller egget?

For lederen i Unge funksjonshemmede er dette en diskusjon om hva som kom først, høna eller egget:

- Nå er det kommet på plass ei ny studiefinansiering, som skal oppmuntre flere unge med funksjonsnedsettelser til å ta høyere utdanning. Hvis flere av dem tar utdanning, vil behovet for tilgjengelige studentboliger øke. At få benytter boligene i dag, er ikke et argument. Vi må spørre: Hvorfor er det slik, sier Anne Kathrine Wexels Wold.