- Et stort problem for instituttet

UA omtalte i går historien om Margrethe Gaassand, som en av tre norske studenter på den internasjonale mastergraden i geografiske utviklingsstudier som har fått avslag på søknadene om sommerstipend. Gaassand endte med å betale 40 000 av egen lomme.

Essensiell del av master

Støtte til dette viktige innsamlingsarbeidet har vært gitt siden midten av 90-tallet, i følge Geografisk institutt. Før sommeren kom de første signalene om at situasjonen var endret hos Lånekassen. Studentene risikerer nå å måtte betale av egen lomme. Samtidig forholder årets kull på masterstudiet seg til studieplanen for den internasjonale mastergraden som forventer at studentene gjennomfører datainnsamling i et utviklingsland.

- Dette er et stort problem for oss ved Geografisk institutt, konstaterer Instituttleder Asbjørn Karlsen.

Hovedreglen hos Lånekassen er et ti måneders studieår. Feltarbeidet er ikke studiepoenggivende, men er støtteberettiget i Lånekassen om det må gjennomføres mellom semestrene om sommeren.

Instituttleder Asbjørn Karlsen utelukker at det er mulig å legge feltarbeidet til et av semestrene. Dette har han argumentert for i vedlegg til studentenes søknader, men uten å få gehør hos Lånekassen.

Ingen utviklingsmaster uten praksis

Velger man bort feltarbeidet, som er datagrunnlaget for masteroppgaven, er alternativet er at studenter som studerer forhold i utviklingsland selv sitter på Dragvollbiblioteket under hele masteroppgaven.

Er noen av konsekvensene til å leve med?

- Helst ikke. Jeg ser rett og slett ikke for meg utviklingsstudier uten utenlandsopphold. Jeg kan bare håpe at noen tar forstår problemet og endrer praksis her, sier han med lite skjult henvisning til Lånekassen.

Lånekassen benektet i gårsdagens oppslag endring av praksis eller regelverk.

Kan gi sosial skjevhet

Slik situasjonen er nå, ser han for seg to konsekvenser, ingen av dem heldige:

- Vi er redd for at mange studenter vil se seg nødt til å velge bort feltarbeidet. Dessuten kan manglende støtte fra Lånekassen medføre en urettferdig sosial konsekvens, ved at bare studenter med råd til det, vil kunne gjennomføre denne essensielle komponenten i utviklingsstudier.

- Studentene må informeres

Instituttlederen hevder å fått kjennskap til saken i forrige uke.

Denne ekstraregningen har ikke årets opptak regnet med. Hva vil du si til dem?

- De bør absolutt bli gjort kjent med de nye begrensningene. Samtidig må vi opplyse om at vi ikke kan endre studieopplegget for årets opptak. Kanskje bør vi også komme i inngrep med Lånekassen, sier Karlsen. – Med denne praksisendingen, mistenker jeg at dette også må ha rammet studenter ved andre institutter som har tradisjon for å jobbe i felten.

Kjenner du til andre tilfeller? TIPS UNIVERSITETSAVISA

- Konseptet rundt masterprogrammet i utviklingsstudiet er noe vi gjerne vil beholde. Det er et møte mellom Nord og Sør, på Sørs premisser.

Er dette krise?

- I den grad studiet er avhengig av å jobbe i felt, er det krise, sier Karlsen.

Norske utelukkes?

Studiet inkluderer flere utenlandske enn norske studenter. De utenlandske har andre typer støtte, reiser som oftest til sine hjemland for datainnsamling, og har ikke opplevd lignende problemer med finansiering.

- Dette medfører et nytt problem. Tanken er at den internasjonale masteren i samfunnsgeografi skal ha en god fordeling av norske og ikke-norske studenter med en utveksling av Nord-Sør-erfaringer.

- Kan endres, men vanskelig

Knut Veium er seksjonssjef ved Studieavdelingen. Han uttaler seg på et generelt grunnlag.

- Studieplanen er en slags kontrakt mellom NTNU og studentene. Det er et juridisk dokument som forplikter universitetet, og gir studentene rettigheter.

Er det juridisk holdbart å endre en så sentral komponent i masterstudiet?

- Det er vanskelig, men mulig å endre et studieprogram underveis, sier Veium.

NTNU trenger ikke de rammede studentenes samtykke til endringer, ifølge seksjonssjefen.