- Dette er bekymringsfullt for oss, helt klart, sier direktør Alf Rasmussen i Senter for internasjonalisering av utdanning (Siu) til UA.
Det er Siu som står bak den nye mobilitetsrapporten for 2014. Rapporten viser at 7 743 norske delstudenter var utenlands i studieåret 2013-14. Det er 373 færre enn studieåret før.
- Institusjonene bør også ta dette på alvor. Selv om det ikke er dramatisk, skulle vi helst sett vekst, sier Rasmussen.
Helt spesielle trender for Norge
Samtidig viser den nye statistikken at tallet på studenter som gjør unna hele graden sin i utlandet har økt til rekordhøye 16 900. Det er sterkt forskjellig fra våre europeiske naboland, og disse to trendene er helt spesielle for Norge.
- Vi er nå tilbake til situasjonen tidlig på 2000-tallet, som et sendeland for gradsmobilitet, sier Arne Haugen.
Han er seniorådgiver ved Siu, og stiller spørsmål ved om Norge kanskje bør innføre nasjonale målsetninger på hva slags mobilitet som er ønsket fra landet. På siu.no anbefaler han at både institusjoner og nasjonale myndigheter følger utviklingen nøye.
Én forklaring er svært gode finansieringsordninger gjennom Lånekassen. Dette er ulikt - eksempelvis dekker finske myndigheter ikke skolepenger utenlands. Landet har lav gradsmobilitet, og høy utveksling.
Utveksling politisk mest ønsket
Det er ulike typer studentmobilitet, men utveksling er den som politisk er mest ønsket i Norge. Det er fordi det gir så mange ringvirkninger i form av styrket kontakt mellom fagmiljøer over landegrenser. Utvekslingsstudenten tar et semester eller to i utlandet, og får dette passet inn i sin norske grad. Hun kommer tilbake med erfaringer som kan berike både fagmiljø og arbeidsliv.
Gradsstudier betyr at hele studieløpet tas utenlands, og at studenten forsvinner. Delstudier betyr at studenten har et studie- eller praksisopphold utenlands som en del av sin norske grad, mens utveksling er delstudier innenfor rammene av en institusjonsavtale.
Det er stort sett land med mer begrenset utbygd utdanningsvesen som har flere gradsstudenter i utlandet enn Norge.
Penger og studiepoeng
- Burde norske læresteder, i en ideell verden, sende like mange på utveksling som de tar i mot?
-Ja, sier Siu-direktør Alf Rasmussen.
- Institusjonene oppfordres til å jobbe for balanse i disse tallene. En grunn er at det knytter seg penger til både inn- og utgående studenter. En annen utfordring er at dette også handler om produksjon av studiepoeng.
Det er svært stor forskjell på mobiliteten ved ulike institusjoner. Likevekt er idealet, men det lar seg ikke alltid gjøre.
- Det er viktig at lærestedene ser verdien av det internasjonale utbyttet man får ved at studenter drar til andre land. Vi mener det kan ha en bra effekt på studie- og læringsmiljøet, sier Rasmussen.
HiÅ best balansert
Tallene fra mobilitetsrapporten viser at Høgskolen i Sør-Trøndelag er flinkest til å sende studenter på utveksling av de fire lærestedene som nå skal fusjoneres til "stor-NTNU", mens Høgskolen i Ålesund er best balansert mellom inn- og utreisende . Før musepekeren over søylene for å se tallene:
Økning ved NTNU
- For første gang i historien har vi nådd 1000 tallet, sier Hilde Skeie, leder ved Internasjonal seksjon ved NTNU.
For mens tallene samlet går ned, går de opp ved NTNU. 1000 NTNU studenter reiste på utveksling i fjor, mot 928 året før. Det gir en økning på drøyt sju prosent. Universitetet mottar og sender langt flere enn noen annen institusjon i Norge. 1 5 33 studenter kom inn i fjor, mot 1 468 året før.
- Ikke en enorm økning, men dog en økning, konstaterer Skeie.
Kvalitetsreform og Bolognaprosess
Kvalitetsreformen fra 2003 innførte økonomisk uttelling til lærestedene for ut- og innreisende utvekslingsstudenter gjennom institusjonsavtaler. Også i Bolognaprosessen og EU-samarbeidet har utveksling blitt løftet fram foran gradsmobilitet.
Dette er en viktig del av norsk kunnskapspolitikk. Tanken er at utveksling er med på å bygge kvalitet ved norske læresteder. Arne Haugen påpeker at det ikke finnes nasjonale målsetninger om hva slags mobilitet vi ønsker fra Norge, og sier at vi kanskje burde ha det.
Mobiliteten Norge er allikevel relativt høy i internasjonal sammenheng. I studieåret 2013-2014 var det 16.900 norske gradsstudenter utenlands. Det er ny toppnotering.
Økonomene reiser ut
I samme periode var det 7 743 norske delstudenter utenlands, en liten tilbakegang fra toppåret 2012-2013 (8
116).
Studentene foretrekker engelskspråklige land, og forholdsvis få drar til kontinentet. Igjen gir finansieringsordningene en forklaring: De gjør norske studenter i stand til å reise vidt ut for å studere.
Norges Handelshøyskole (NHH) har i en årrekke ligget helt i norgestoppen når det gjelder utreisende delstudenter. Tallet er 441 i i 2013, eller 13 prosent av studentmassen. I flere år har halvparten av masterstudentene tatt utvekslingsopphold. Tallet på bachelorstudenter på utveksling har også vokst hurtig - til nær halvparten.
Studenter bør brukes som ambassadører
- Det er en utfordring å få institusjonene til å systematisere dette arbeidet mer. Kanskje de i større grad burde bruke studentene som har vært ute, og spørre hva de har opplevd og lært? Ikke alle er like flinke til det, noe studentene selv bekrefter, sier Siu-direktør Alf Rasmussen.
Han viser til at Norge lenge har skrytt av at vi oppfyller EUs mål om en utveksling på 20 prosent. Gjennom de nye programmene, som Erasmus+, legges stor vekt på økt mobilitet.
Siden Kvalitetsreformen ble innført i 2003, har norske læresteder hatt et krav på seg om at norske gradsstudenter som ønsker det, skal ha mulighet til et utenlandsopphold som en del av utdannelsen.
- Ikke alle har mulighet eller ønske om å være mobile, men vi jobber mye med institusjonene for at de skal oppmuntre studenter til å dra ut, sier Rasmussen.
Hjelp til papirmølle og søkerprosess
- Studenter erfarer at utveksling byr på krevende og til dels kompliserte søknadsprosesser. Burde dette vært enklere?
- Enkle søknadsprosesser bør alltid være et mål. Siu administrerer veldig mange program, men i de fleste av dem forholder vi oss til institusjoner og ikke direkte til studenter. Vi har fått tilbakemeldinger som tyder på at at EUs prosedyrer kan være temmelig omfattende, men vi merker oss at ting også blir enklere og klarere fra EUs side.
- Når vi spør studenter om hvorfor de ikke reiser ut, er det mange som ønsker enda bedre tilrettelegging. En del synes det er krevende å sette i gang en papirmølle for utveksling, men vi prøver å hjelpe så godt vi kan. De internasjonale kontorene ved lærestedene gjør også en veldig god jobb, understreker direktøren i Siu.
- Vi jobber kontinuerlig med å gi råd og informere om mulighetene som finnes, og hvorfor det er viktig å benytte seg av dem.
- Og hva gjør dere overfor eieren, KD?
-Vi gir beskjed om tendensene vi ser. Den politiske oppmerksomheten er stor for å få til økt utveksling, samtidig som vi ønsker å få flere helgradsstudenter ut.
