Faglærernes skrekkvarsler skremmer ikke studentene

- Vi har jo fulgt med på debatten, og var fullt klar over at faglærere mener dette, sier Marte Øien, tidligere nestleder i det nå nedlagte Studentparlamentet ved HiST som fronter kampanjen.

System som ikke funker

Studentene ved HiST kjemper for automatisk begrunnelse for karakteren de får på eksamen, fordi de mener det vil sikre bedre studiekvalitet. Kampanjen #Begrunnelse varer til 31. Desember. Studentene oppfordrer alle som vil vite hvorfor de fikk den karakteren de fikk, om å søke om begrunnelse. Dette mener de vil gi økt læringsutbytte og kvalitetssikre at karakteren er gitt på rett grunnlag.

Flere faglærere reagerte etter at UA skrev om studentenes krav, og flere har skissert hva det betyr for dem i praksis, om kravene skulle blitt tatt til følge.

Marte Øien sier til UA at begrunnelse er en rettighet og en mulighet studentene har.

- Hvis det blir så mye problemer ut av at studentene benytter disse rettighetene, så tyder det på at vi har et system som ikke fungerer. Da må man heller gå i dialog med studentene og finne andre løsninger som begge parter kan leve med. Ett konkret forslag fra oss er altså automatisk begrunnelse, sier Øien.

Trenger å vite mer

Hun mener at dagens karaktersystem med en verbal beskrivelse knyttet til hver bokstav, ikke er nok. I dette systemet betyr for eksempel en F ”Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet”.

- Dagens ordning sier lite om hva en faktisk trenger å forbedre seg på. Hadde vi fått ti linjer tilbake, ville vi fått en mye bedre pekepinn for hva som må forbedres om man skal ta eksamen opp igjen.

Flere av de som har argumentert i kjølvannet av UAs artikkel, sier ekstraarbeidet som vil gå med til sensur kan tvinge fram flervalgseksamener. ”Frank” skriver:

- Om dette går igjennom vil vi nok se at flervalgseksamener tvinger seg fram. Det er i så fall en elendig løsning for studentene og NTNU da verden, akkurat som eksamen bør være, ikke er svart-hvit, skriver ”Frank”, som legger til at studentene bør tenke over at en dobling i sensurtiden også vil bety at for våremnene vil ikke sensur i de fleste fag være klar før etter konteeksamen på grunn av sommerferien.

”Galskap”

Trond Andresen, som foreleser i reguleringsteknikk, ser også for seg at svaret på studentenes krav er flervalgseksamen.

- Jeg hadde 310 studenter oppe i reguleringsteknikk i våres. En halv time med hver av dem blir 155 timer, eller la oss si 170 med noen nødvendige pauser mellom slagene. Det blir mellom 4 og 5 fulle arbeidsuker. Galskap, skriver Andresen.

Brynjulf Owren har også lekt seg med tall, og skriver: ”Ved Institutt for matematiske fag, NTNU, rettes ca 13 000 eksamensbesvarelser pr år, da blir det 6 500 timers arbeid. Dersom man bruker ansatte i rene undervisningsstillinger så blir det nesten 4 årsverk. Dette tallet dobles dersom personene skal ha 50% forskningstid”.

Høgskolelektor Kåre Bjørvik ved HiST sa til UA at studentenes krav fort kunne ende med at hans tidsbruk på sensur ville dobles.

- Skal jeg bruke en halvtime på å begrunne hver karakter, snakker vi fort om 200 timer ekstra til sammen på disse to kursene, sier Bjørvik, som underviser i matematikk 1 og 2.

Står på kravene

Også han så for seg at dette kanskje kan tvinge fram en flervalgseksamen der karakterer gis ut fra en poengskala og der det ikke er behov for begrunnelse i det hele tatt.

- Det er ikke sikkert studentene ønsker seg det i alle fag heller, sa han.

Marte Øien ser ingen grunner til at studentene skal revurdere kravene sine.

- Absolutt ikke. Vi står fortsatt på at hele den akademiske kulturen bygger på at man må begrunne de valg man foretar seg, og da må det også gjelde sensor, sier hun.

Andre får det til

- Flere mener at om kravet skal innfris, så må det kuttes på noe annet, eventuelt innføre flervalgseksamen. Hvordan ser dere på det?

- Vi tenker at mye av dette er bare synsing på hva som eventuelt skjer om dette blir innført. Når et institutt ved Universitetet i Oslo forsøker dette, og resultatet er fornøyde studenter og ressurser spart, så er det gjort noe riktig som vi burde kunne få til her også.

Faglærer Anne Charlotte Torvatn tror at dersom alle alle skal ha begrunnelse, så går kvaliteten på alle begrunnelsene ned. Dermed får de som reelt sett trenger det, dårligere hjelp. Heller ikke det argumentet kjøper Øien. Hun ser for seg et felles system der tilbakemeldinger gis på visse kriterier, der studenten får en viss pekepinn. Et par setninger kan være nok.

- En faglærer konkluderer med at kravene i kampanjen deres er galskap?

- Det må han bare synes. Vi snakker på vegne av alle studentene ved HiST. Saken er tatt opp i samtlige studentråd og med tillitsvalgte. Alle er enige om at vi trenger et bedre system der det blir lettere for studenter å ta opp igjen eksamener, ved at de har fått vite hva som er gjort bra og hva som er for dårlig, sier Marte Øien.