Føler seg stemplet etter at de ble dårlige under forsøk

NTNU-studentene som ble syke og besvimte under forsøk i kjemi, mener fakultetet har skapt inntrykk av at det var deres feil.

Fra venstre; Kristin Espolin Johnson, Vilde Kveim og Heidi Storfossen. De har varslet NT-fakultetets ledelse, og bedt om at uttalelsene i kjølvannet av uhellene rettes opp.
Publisert Sist oppdatert
Beklager. - Vi gikk ut med indikatorer på hva som hadde hendt, men vi koblet absolutt ikke dette til studentene som ble syke, sier NT-dekan Anne Borg.
Ble syke. 17. februar ble Vilde Kveim (til venstre) og Kristin Espolin Johnson dårlige under forsøk i NTNUs kjemilab.

Dekan Anne Borg ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi beklager dette.

- Vi mener det er mye som har kommet skjevt ut i denne saken. Det verste er at vi føler oss fremstilt som sarte, uerfarne biologistudenter som ikke er i stand til å ta vare på egen sikkerhet og kanskje ikke burde være på kjemilabene i det hele tatt.

Det sier Heidi Storfossen, som besvimte under labforsøk i faget KJ1020 Organisk kjemi 24 februar.

Til St. Olavs i ambulanse

Hun ble svært dårlig, og sendt til St. Olavs Hospital i ambulanse. Hun hadde klassiske tegn på eterforgiftning, og ble liggende på sykehuset til observasjon, tester og prøvetaking til langt ut på kvelden.

- Det er skapt et inntrykk av at det som skjedde var vår egen feil. Det vil vi ikke ha sittende på oss, sier Vilde Kveim.

Det som plager studentene, er måten fakultetet har håndtert saken på utad. Det gjelder både uttalelser rett etter at hendelsene fant sted, og dekan Borgs forklaringer til UA den 10. mars. Studentene har varslet fakultetet og bedt om at uttalelser rettes opp. De skal møte dekanen over påske.

- Jeg forstår at studentene kan føle seg støtt, men det var overhode ikke ment å rette dette mot dem. Vi gikk ut med indikatorer på hva som hadde hendt, men vi koblet absolutt ikke dette til studentene som ble syke. Jeg må bare beklage at dette ble formulert på en måte som gjorde at de oppfattet det slik. Jeg forstår også at de har behov for at dette blir uttalt, sier Borg.

"Sarte og sultne studenter"

Det er i alt fire hendelser. To av studentene besvimte, alle fire ble sendt til sykehuset. Prodekan for utdanning ved fakultetet har blant annet uttalt til medier at kanskje «de aktuelle studentene er særlig følsomme», og «kanskje skjedde ulykkene fordi studentene ikke hadde spist på lenge». Videre: «Man må ta høyde for at studenter på andre året har begrenset med erfaring og ikke alltid gjør alt korrekt på laboratoriet, og ta med dette i risikovurderingen».

- Utsagnene får det til å se ut som om vi ikke klarer å ta vare på oss selv og egen sikkerhet. Er vi slitne eller føler ubehag, tar vi pauser. Er vi sultne, spiser vi. Så enkelt er det. Spesielt sarte er vi heller ikke, sier Vilde Kveim.

Like etter at Heidi Storfossen datt i gulvet 24. februar, segnet også student Marie Gulla om. Én uke før hadde Vilde Kveim blitt dårlig under forsøk. Hun kastet opp regelmessig i flere timer etterpå. Også Kristin Espolin Johnson ble dårlig den tirsdagen.

Pålegg fra Arbeidstilsynet

Fakultetet har gått ut med indikasjoner på hva som skjedde, men har frist til 20. april med å sende endelig rapport til Arbeidstilsynet. Arbeidsgruppen som skal finne årsakene ledes av Borg selv, og består i tillegg av en HMS-ansvarlig ved fakultetet, en studentrepresentant og lokalt verneombud. 

Studentene er også opptatt av at de er omtalt som biologistudenter, og at det kan virke som noen mener de dermed er dårligere rustet til å jobbe i kjemilabene enn kjemistudenter.

- At vi er biologistudenter er ikke relevant. Vi tar kurs i kjemi. Som andreklassinger har vi hatt mange timer i labene. Selv tar jeg cellebiologi, og dermed er organisk kjemi særdeles relevant for meg, sier Heidi Storfossen. 

«Tilfeller av svikt»

Etter å ha snudd alle steiner, fant HMS-avdelingen og fakultetet ut med forklaringen til uhellene den 10. mars. Dekan ved NT-fakultetet, Anne Borg, opplyste at det i enkelttilfeller har skjedd at organisk løsemiddel i vannfase er blitt helt i vask utenfor avtrekksskap.

Retningslinjene sier at denne type avfall skal helles i oppsamlingstank. Videre sa Borg at alt «tydet på at det har vært enkeltstående tilfeller av svikt i forhold til avfallshåndtering i forbindelse med forsøkene».

Fakultetets konklusjon var at det har oppstått lukt fra vask i forbindelse med vasking av glassutstyr, som kan skyldes rester av løsemiddel på utstyret. Denne lukten kan potensielt også være knyttet til avfallshåndteringen.

Avtrekksskap og romventilasjon har fungert etter boken, heller ikke NTNUs driftsavdeling har logget avvik.

- Har ikke helt kjemikalier i vasken

Som oppfølging har rutinene for avfallshåndtering og vask av utstyr i laboratoriene blitt skjerpet. I tillegg er det montert eksosslange fra vakuumpumper som potensielt kunne gi utslipp av eter om avtrekksskap ble åpnet for mye.

- Undersøkelsene så langt tyder på at vi har funnet årsaken, og det er selvsagt en lettelse, sa Anne Borg til UA.

Studentene reagerte på dette med alt annet enn lettelse. De oppfatter at det ble pekt på dem, at det var de som hadde helt kjemikalier i vasken, og dermed selv var skyld i uhellene.

- Ingen av oss har helt noe i vasken. Det er meldt inn ett tilfelle der det har skjedd, men det var ingen av oss som ble dårlige som gjorde det, sier Vilde Kveim.

Lukt fra avfall – ikke fra vasker

- Vi må gjennom svært strenge rutiner, risikosjekker og sikkerhetstiltak for å kunne jobbe i lab. Uhell kan skje, men vi vet at i disse sakene er alle HMS-rutiner fulgt. Vi er glade for at alt dette blir gjennomgått nå og at rutiner er skjerpet, sier Heidi Storfossen.

Studentene mener forklaringene må være andre. Det kan være lukt fra søppelsekker som ikke er blitt tømt mandagen før de skulle ha lab. Lukten kom kanskje ikke fra vaskene, slik de først trodde og som fakultetet har konkludert med. At det luktet fra sekkene ble oppdaget i ettertid, da det ble satt lokk på som del av de nye rutinene på laben. Da lokk ble løftet opp, dunstet det sterkt fra sekkene.

Eter fra feilkoblede pumper

Da Kristin Espolin Johnson ble dårlig 17. februar, sto hun ved avtrekket til en av de to såkalte rotavaporpumpene. Det var også her Vilde Kveim oppholdt seg da hun ble dårlig. I gjennomgangen skal det ha blitt oppdaget en mulig feil ved disse rotavaporpumpene. I ettertid er en eksosslange montert for å hindre at eter dampet ut i avtrekkskapet.

Fakultetsledelsen har uttalt til media at det skal ha vært lite eter i luften de aktuelle dagene. Studentene er ikke enige.

- Det har vært en kjent sak blant oss studenter at det luktet sterkt av eter på de labene. Det slo mot oss som en vegg hvis vi gikk ut av laben for så å komme inn igjen, sier studentene.

Da Heidi besvimte stod hun ved rotavaporen og holdt på å fordampe eter. Også på St. Olavs Hospital konstaterte de at hun hadde tydelige tegn på etereksponering.

«Har påvirket oss veldig mye»

Når UA spør studentene om de kanskje er ekstra vare for hva som er blitt sagt, og leser det annerledes enn utenforstående, svarer Storfossen slik:

- Vi står midt oppi en sak som har påvirket oss veldig mye, som vi gjerne vil skal bli avklart på best mulig måte. Hvis fakultetet mener noe annet enn det vi har oppfatta, eller har sagt noe de ikke mener, så må de heller forklare det for oss. 

Kristin Espolin Johnson sier at hun har følt seg veldig godt tatt hånd om av folk nedover i organisasjonen som har vært i direkte kontakt med dem.

- Men uttalelsene fra de øverste i systemet ga meg følelsen av at de mente det var feil fra vår side som var problemet. Enkelte ordvalg var ekstra provoserende, og jeg vet at flere andre på kurset opplever det slik som meg, sier hun.

Finnes flere mulige forklaringer

Borg sier at det egentlig ikke er noe som tyder på at saken er mer alvorlig enn det som hittil er kommet ut.

- Vi har fått et pålegg fra Arbeidstilsynet med svarfrist 20. april. Dette følger vi opp med å gå dypere inn i materialet vi har, og vi vil også foreta intervjuer. Vi har store mengder dokumentasjon knyttet til hendelsene og selvsagt risikovurderinger og sikker-jobb-analyse for laboratorieforsøkene.

Det at studentene har andre forklaringer enn det enn fakultetet har gått ut med så langt, kommenterer dekanen slik:

-Det finnes flere muligheter, vi går gjennom alle nå. Når det er rapportert inn lukt fra vask som et avvik, må vi forholde oss til det. Og om et par av uhellene skyldes dunst fra avfall, så har dette med avfallshåndtering å gjøre. Det har vi pekt på – og allerede formulert at vi har skjerpet inn.

Sensorer for full kontroll-

- Hva med eventuell feilkobling av utstyr, med eterdamp som følge?

-Det har vi også pekt på, at om lukene til avtrekksskapene ble åpnet for mye, kunne damp komme ut. To av studentene som ble syke stod i avtrekket, der de skulle stå. Vi har lett med lys og lykte, vi holder alle muligheter åpne, og alt skal gjennomgås. Avgasshåndteringen fra pumpene er forbedret, men at disse var feilkoblet i utgangspunktet har ikke jeg grunnlag for å si.

- Det har vært en kjent sak at det luktet sterkt av eter på labene i lengre tid. Burde ikke dette vært undersøkt?

-Det er vanskelig å unngå lukt når man jobber med eter. I etterkant av hendelsene har vi brukt måleinstrumenter som indikerer mengdene som skal til for å lage lukt – og sammenholdt dette med retningslinjer. I rommet generelt gir målingene verdier som ligger langt under tillatte grenseverdier. I tillegg har jeg sagt at jeg ønsker gassensorer montert på labene for å ha full kontroll på dette. Instrumenter for dette finnes. Vi har ikke sett grunn til å ha det fram til nå, men nå tar vi slike i bruk i laboratoriene, sier Borg.