Lange arbeidsdager:

- For hardt studiepress

Studentene har urimelig lange arbeidsdager og altfor stor arbeidsmengde, mener NSO og Studenttinget. De advarer mot et utdanningsløp hvor bare de flinkeste greier å henge med.

Publisert
- Nå må politikere og ledelsen ved universitetene forstå hvor urimelig lang arbeidsuke mange studenter har, sier Ingrid Foss Ballo i NSO.
- Studentene bør ikke ha ei studiebelastning på mer enn 40 timer i uka, fastslår Cathinka Thyness, leder i Studenttinget.

Ingrid Foss Ballo er leder av Fag- og forskningspolitisk komite i Norsk Studentorganisasjon. Hun er også student ved Universitetet i Bergen, der studentene ønsker å øke semesterlengden ved tre fakultet. De mener semestrene ved HF, Psykologi og SV er så korte at den ukentlige arbeidsmengden for studentene blir for tøff.

Lange dager

Ballo har tatt fram kalkulator og beregnet hvor lange arbeidsdager studentene egentlig har ut fra lengden på semesteret.

- For flere studentgrupper snakker vi om ei arbeidsuke, som sprenger Arbeidsmiljølovens krav til norske arbeidstakere, sier hun.

For ett år siden ble det vedtatt at forventet arbeidsmengde for studentene bør være på 1500 til 1800 timer i året. Tilbakemeldingene Universitets- og høgskolerådet fikk fra de fleste høyere utdanningsinstitusjonene, er at studieåret er satt til 40 uker, det vil si ni måneder. Dette til tross for at det lovfestede kravet er ti måneder.

- Dette er en svært uheldig praksis og fører til at studentene må prestere like mye, men på en måned mindre enn hva de ifølge loven har rett på, slår NSO-representanten fast.

64 timers arbeidsuke!

Hun viser til at enkelte fakultet har enda kortere semestre, og at arbeidsbelastninga for disse studentene blir enda hardere. Som student har hun sjøl hatt et semester som varte i 14 uker. Ifølge normen for forventet arbeidsmengde, innebærer dette ei arbeidsuke på 53 – 64 timer. De studentene som har et studieår på 40 uker, vil ha arbeidsuker på 37,5 - 45 timer.

Arbeidshester

- Ja, denne situasjonen kjenner vi oss igjen i, sier Cathinka Thyness, leder av Studenttinget ved NTNU.

- Det er pussig at studentene skal jobbe hardere ved et universitet enn i arbeidslivet.

Thyness forteller at normen på sivilingeniørstudiet er 48 timer i uka, og på Medisin 44 timer. Tallene har hun fra henholdsvis Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen og prodekan ved Det medisinske fakultet. Det har ikke lyktes UA å få tilsvarende tall fra fakultetene på Dragvoll.

I motsetning til situasjonen ved UiB, skyldes ikke arbeidsbelastninga korte semestre, mener hun. Det har heller med tradisjon å gjøre. Ved sivilingeniørstudiet har de alltid jobbet så mye, og det kan kanskje spores tilbake til den tida arbeidsuka var på 6 dager.

- På NTNU har vi dessuten flere fag på 7,5 studiepoeng, som mange mener i realiteten er 10 studiepoeng ved andre universitet, så NTNU-studentene jobber nok mer for studiepoengene, tror hun.

40-timers uke er nok

Den høye arbeidsmengden for studenter er ikke av ny dato. I et vedtak fra 2008 går Studenttinget inn for at total studiebelastning bør normeres til 40 timer per uke. I vedtaket heter det: “ Studenttinget ber NTNU gjennomføre en justering av antatt arbeidsmengde i samtlige emner slik at denne i større grad gjenspeiler faktisk arbeidsmengde. “

Veien å gå...

Studenttingslederen tror bedre undervisningsmetoder er veien å gå for å oppnå høyere læringsutbytte og mer effektiv bruk av tida. Problembasert læring, PBL, kan være en slik metode: Studentene får utlevert et problem som de skal løse gjennom gruppearbeid og ved hjelp av utdelt informasjonsmateriell.

Ingrid Foss Ballo i NSO går inn for at universitetene må se på semesterlengde, andre eksamensformer samt at de ikke alltid skal være de samme fakultetene som har eksamen først. Problemet i Bergen er også, ifølge Ballo, at studentene har så korte semestre at det kan være vanskelig å komme seg igjennom pensum før eksamen.

Ikke bare elitestudenter

Både Ballo og Thyness er opptatt av de studentene som av ulike grunner strever. Psykiske problemer er høyere blant studenter enn den jevnaldrende befolkninga ellers.

- Høyt arbeidspress fører til lavere mestring, som igjen kan gi psykiske plager, sier Cathinka Thyness.

- Vi kan ikke ha et utdanningsløp som er tilpasset de beste studentene, supplerer Ingrid Foss Ballo.



Hva med læringsutbyttet?

Ballo mener universitetene har startet i feil ende. I stedet for å se på antall timer først, burde de sett på hva læringsutbyttet skal være og hvor stor arbeidsbelastninga er i forhold til lengden på semesteret.

Situasjonen blir ekstra tøff for studentene, ifølge Ballo, når mange av dem i tillegg er nødt til å jobbe ved siden av studiene for å få økonomien til å gå opp.

NSO-representanten håper politikere, departement og institusjonsledelser tar innover seg studentenes bekymring, og at de forstår at mange av dem har ei urimelig arbeidsuke i dag.