Humanister strever med å få seg relevant arbeid

Hvis du derimot studerer fag som litteraturvitenskap, filosofi og idéhistorie, er det ikke sikkert at du får deg en jobb der du får brukt kunnskapene dine slik du ønsker. Men trøsten er: De fleste nyutdannede humanister får seg jobb.

Dette kommer fram i rapporten "Humanister i arbeidslivet", som er utarbeidet av Nifu og Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er Kunnskapsdepartementet som ønsker å få utredet ulike sider ved humanistisk utdanning og forskning forut for stortingsmeldinga om humaniora som legges fram våren 2017.

Tøffere på arbeidsmarkedet

Målet med rapporten er å finne ut hvordan ulike grupper har klart seg på arbeidsmarkedet de siste 20 årene.

Her er noen funn fra studien:

- Det har vært en betydelig økning i antall studenter i høyere utdanning de siste 20 årene, men for humanistiske fag er økningen liten.

- Nyutdannede humanister går i mindre grad rett ut i arbeid sammenlignet med andre høyere grads kandidater. Dette skyldes blant annet at flere humanister fortsetter i høyere utdanning også etter avlagt mastergrad.

- De som har studert norsk/nordisk har en ledighet som er klart lavere enn de fleste andre med utdanning på mastergradsnivå, mens de som har studert litteraturvitenskap, kunsthistorie og arkeologi, kulturfag og filosofi og idéhistorie har høyere risiko for ledighet.

- Mens arbeidsledighet for mange utdanningsgrupper er et forbigående problem, relatert til overgang fra utdanning til arbeid, er det i større grad noe som vedvarer blant humanister.

- Selv om de fleste får jobb, har mange nyutdannede humanister arbeidsoppgaver som samsvarer dårlig med deres formelle kompetanse.

- Humanister som gruppe har lavere inntekt enn andre mastergradsutdannede. Dels har dette sammenheng med at færre er i full jobb.

LES OGSÅ RAPPORTEN: Humanister i arbeidslivet

Rapporten viser at mens færre studenter velger norsk og andre språkfag, har det vært en kraftig økning i antallet kandidater som tar mastergrad innenfor filosofi og litteraturvitenskap. Språkfagene gir studentene lettere jobb, mens de mest populære fagene fører til at studentene strever med å få seg relevant arbeid.

- Det er et paradoks og handler nok om at mange unge studenter først og fremst velger fag de har mest lyst til å studere, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) til Klassekampen i dag.

Hun råder studentene til å ha en plan B.

- Mange som studerer litteraturvitenskap tenker sikkert at de skal få seg en jobb i akademia eller forlagsbransjen. Der er konkurransen stor, og da kan det være lurt å ha tenkt over noen alternativer, sier hun til avisa.

Wiers-Jenssen påpeker at mange humanister sitter på mye samfunnsnyttig kompetanse som analytiske evner og skriveferdigheter, som er anvendelig innenfor mange samfunnsområder.