Ingen vil lære integreringsfag
Fasiten for frammøte etter høstens opptak er klar. NTNU har truffet bra i forhold til overbooking, men overraskelsen er at ingen vil lære om utfordringene knyttet til å lære norsk som andrespråk i dagens flerkulturelle Norge.
UA har fått de såkalte møtt-tallene, som blant annet viser hvor godt universitetet traff med overbookingen i årets opptak. Dette svaret får Studieavdelingene først etter at studentene har møtt opp på campus og registrert seg.
Det blir hvert år sendt ut flere tilbud om studieplass enn det er studieplasser. Dette fordi man av erfaring vet at en viss andel med studieplass på NTNU ombestemmer seg.
Så vidt over opptaksrammen
Dette er fasiten: Det møtte 125 flere studenter enn det var budsjetterte plasser over opptaksrammen. Dette er innenfor det akseptable, mener Studieavdelingen. Opptaksrammen er på 4990.
- Ingen store glipp i år, kommenterer seksjonsleder for rekruttering og opptak, Jenny Bremer.
- Av erfaring vet vi at noen kommer til å falle fra i løpet av høsten, legger opptaksleder Ida Ranes til.
Tallet på 125 gjelder kun for grunnstudiene. Den totale oversikten over antall møtte studenter for lavere grad og høyere grad vil bli beregnet etter 1. oktober og sett opp i mot den totale opptaksrammen, presiserer Studieavdelingen.
Ingen vil ta Norsk som andrespråk
På studietilbudet bachelor med Norsk som andrespråk som fordypning, vil ingen falle fra - fordi ingen har meldt seg opp. Dette er det første opptaket som en egen bachelor-studieretning. Tidligere har dette kun vært tilbudt som fordypning eller støttefag, forteller studiekonsulent Gunn Stoum Kyrkjeeide.
Det er opprettet 10 studieplasser. Etter hovedopptaket og det senere suppleringsopptaket, er fasiten lik null studenter.
- Vi ble litt overrasket da tallene kom. Vi håpet på mellom 10 og 20 søkere. Dette studietilbudet er helt nytt, kanskje vi ikke har vært flinke nok til å fortelle om det, sier hun.
Tre søkere fikk tilbud om studieplass på HF-faget men ingen ønsket å begynne på studiet som i følge studiebeskrivelsen er både svært aktuelt og direkte matnyttig i dagens flerkulturelle og flerspråklige virkelighet. Studiet tar for seg utfordringene ved å lære norsk som andrespråk, og problemstillinger knyttet til undervisningen. Den tar mål av seg til å gi en grundig gjennomgang av norsk grammatikk og språkstruktur, i tillegg gis en innføring i sentrale innvandrerspråk. Studiet retter seg mot studenter som ønsker å jobbe med problemstillinger knyttet til dette språkfeltet, som for eksempel som lærer for innvandrere. Lærere som allerede jobber i skoleverket, kan bruke studiet som videreutdanning og fordypning.
Språkstudier sliter
Kunnskaper innenfor andrespråk er viktig for dagens Norge, heter det i studiebeskrivelsen.
Det er 19 studenter fra før på de to emnene som tilbys i Norsk som andrespråk, og mellom tre og fem som skriver masteroppgaver med dette som tema.
Språktilegning blir sett på som nøkkelen til en vellykket integrering. Nylig ble et femårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd avsluttet i Bergen. ASKeladden har bygget opp en betydelig kunnskapsdatabase , og har jobbet med å finne ut av hvordan ens morsmål påvirker hvordan en lærer seg norsk. Det er fire doktoravhandlinger underveis på dette feltet.
Det er en generell trend at mange språkfag sliter, mens andre er i vinden. Spansk og engelsk er fremdeles populært, mens tysk er «ute». Møtt-tallene så langt, viser kun to germanister. Det var planlagt for fem studieplasser. Lærerutdanningen på NTNU er en tradisjonell vinner. Men lektorutdanningene innenfor tysk og fransk sliter også med rekrutteringen.
Høye poengkrav, høyt frammøte
Ingen gir fra seg en studieplass på medisin og psykologi: Poenggrensene for i det hele tatt å bli tilbudt studieplass, er henholdsvis 66,7 og 63, viser tallene for fra Samordna opptak.
På medisin møtte det én flere enn rammen hadde tatt høyde for. På profesjonsutdannelsen i psykologi, møtte 68 studenter av 68 mulige.
Derimot ble det bommet litt på bachelorstudiet i psykologi. Her møtte det 15 flere enn det var planlagt plass til.
Det representerer ikke noe stort problem, mener Psykologisk institutt. Bachelor i psykologi er et teoretisk basert studium, med vanlige forelesninger og eksamener, og første året er uten obligatoriske øvinger eller praksis. Erfaringsmessig er det noe frafall fram mot eksamensdagen, i følge instituttleder Magne Arve Flaten.
Vil sikre seg de beste
- Det er gledelig at alle studieplassene er fylt opp, sier Jenny Bremer i Studieavdelingen.
- Vi forventer ikke problemer når det gjelder differansen mellom budsjetterte plasser, tilbud om plasser og antall søkere som møter. Forholdet mellom disse beregnes ut fra tidligere erfaringer. Det er viktig at flest mulig søkere får tilbud i hovedopptaket, også for å sikre oss de beste studentene.