Kamp om en plass å lese

Studentene Jens Eirik Hagen, Marta Furuseth og Martin Austin Stormoen er oppgitte. Ingen ser ut til å føle særlig ansvar for lesesalssituasjonen til mange av de ferskeste studentene.

Bør heller løftes

NTNU har satt et mål om at studenter på lavere grad, bachelor, årsstudier og 1-3 årskurs skal ha en dekningsgrad på minst 20 prosent på lesesalsplasser. Studenter på 4 og 5 årskull skal ha henholdsvis minimum 60 og 85 prosent dekning. Disse får reservert de aller beste og mest tilgjengelige plassene.

De tre studentene mener lavere grads studenter burde vært prioritert høyere – blant annet fordi det er her frafallet er størst. Samtidig er de ferskeste studentene gjerne minst klar over rettighetene de har. De er minst husvarme, og roper ikke høyest.

- Ingen kjemper 1-3 klassestudentenes sak. Også studentdemokratiet domineres av eldre studenter som naturlig nok har mest føling med sine egne gruppers behov, sier Jens Eirik Hagen, som leder Tekna-studentene ved NTNU.

Alt for lavt mål

Hagen mener dekningsgraden på 20 prosent er satt alt for lavt. Tekna studentene har 3 500 medlemmer blant 1-3 klassingene ved NTNU.

- 20 prosent leseplass-dekning betyr at 700 studenter skulle hatt lesesals- eller dataplass. NTNU er ikke i nærheten en gang, sier Tekna-lederen.

Studentene ønsker at NTNU hadde satt målet høyere, rundt 30-40 prosent. Nå virker det som om man er fornøyd med å oppnå minimumskravet.

- Da hadde de hatt noe å strekke seg etter, sier Martin Austin Stormoen, som går andre året på bachelor i geologi, og er representant i studentrådet ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT).

Kaldt og støyende

I vrimlearealet i Elektrobygget sitter Ingrid Solstad og Henriette Ellingsrud og jobber med en rapport som snart skal innleveres. Den ene med ytterjakken på, den andre med tykt skjerf rundt halsen. De to går i andre klasse på energi og miljø, og synes det er greit å sitte her når de tross alt har behov for å snakke sammen. Noe særlig til lesesal er det ikke. Kjølig er det også.

- Nå er det jo mildt ute, det var verre i fjor da vi hadde tjue minus. Jeg var nesten blå på fingrene, sier Henriette Ellingsrud.

De to bekrefter problemet med lesesalsplasser for de ferskeste studentene. De vet mye om provisorier i gamle bygg med dårlig luft. De har også vært med på å kjempe om plass i køen med femti andre før biblioteket åpner klokken åtte om morgenen.

- Alle vil inn samtidig, presser på og løper for å sikre seg grupperom eller studieceller. Det bør ikke være sånn, men de sier jo det skal bli bedre over jul, sier Ingrid Solstad.

De tror ikke mangelen på lesesalsplasser har direkte innvirkning på frafallet blant studenter, men mener uansett at omgivelsene har stor betydning for kvaliteten på det man gjør.

Mange fortviler

Studentrådet ved IVT satte nylig opp en klagemur der de oppfordret folk til å få utløp for ting de var misfornøyde med.

- Mangelen på lesesalsplass var en gjenganger blant 1-3-klassingene, sier Marta Furuseth, tillitsvalgt for energi- og miljøstudentene i 3. klasse og studentrådsrepresentant ved IVT.

- Det er mange fortvilte studenter der ute, og de kommer til meg og spør hvor de kan gjøre av seg for å få lese. Det er fortvilt for meg også, for jeg har ikke noe svar å gi dem, sier hun.

Mistet 100 – fikk 57 igjen

I høst ble en lesesal i Elektrobygget stengt. Den var et viktig samlingspunkt for energi- og miljøstudenter - og hadde rundt ett hundre plasser. Salen gjøres om til laboratorium, og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektorteknikk har foreløpig erstattet den med 57 plasser spredt rundt på ulike steder.

Fakultetsdirektør Geir Ivar Soleng medgir at studentene er kompensert med dårligere plasser.

- De er henvist til åpne arealer der det både er støy og dårlig temperatur. Jeg forstår at de er frustrert, sier Soleng..

Glemte å informere

Han har tatt grundig selvkritikk for at han før sommeren glemte å informere studenter og ansatte om kabalen som medførte at salen ble stengt i høst.

- Det var en stor glipp av meg. Vi ville kommet bedre ut av denne situasjonen om det ikke hadde skjedd. Studentene følte at ting skjedde over hodene deres.

- Laboratoriet som nå flyttes fra Sentralbygget til Elektrobygget skal gjøres om til lesesal over nyttår. Jeg antar at vi ikke vil oppleve en ny eksamensperiode med de forholdene vi har nå her på IME, sier fakultetsdirektøren.

Marta Furuseth ser at denne eksamensperioden er spesiell, men sier at poenget er at det må skje et skikkelig løft i antall leseplasser, skal det bli bedre på sikt.

Alle har tilgang

- Av hensyn til klassemiljøet, både faglig og sosialt er det viktig å kunne sitte i nærheten av folk du studerer sammen med. Ikke minst i eksamensperioden, sier Jens Eirik Hagen.

Reglementet sier at alle NTNU-studenter skal ha tilgang på samtlige lesesaler på bachelornivå. Det betyr at også studenter fra Dragvoll, der det er kronisk mangel på plasser, deltar i kampen om pulter på mer sentraltliggende Gløshaugen. Dette er også et irritasjonsmoment for mange.

- Ikke alle studenter kjøper argumentet om at denne bestemmelsen skulle bidra til å sveise Dragvoll- og Gløshaugen-studenter mer sammen, sier Martin Austin Stormoen.

Viktig for rekruttering

Studentrepresentantene understreker at de ikke vil ta fra 4 og 5 års studenter noen rettigheter. Saken handler mer om at studenter på lavere grad må løftes.opp. NTNU vil ha flest mulig studenter gjennom et lengst mulig løp. Trivsel og en plass å lese, henger sammen, mener de.

Studentene setter pris på at administrasjonen ved IME den siste tiden har lagt seg i selen for å finne nye, midlertidige plasser for lavere grads studenter. Det har ikke skjedd av seg selv.

- Jeg har mast mye på dem. Jeg har til tider følt meg veldig brysom, og ikke alltid hatt følelsen av å bli tatt seriøst. Det hjelper å stå på, sier Marta Furuseth.

NT og IME har lagt ut en oversikt over 181 tilgjengelige leseplasser for studenter på lavere grad her.