Kampen for begrunnelsen gir mer jobb for sensorene

- Dobbelt så mye tid på sensur vil raskt gå på bekostning av undervisning og forelesninger, tror høgskolelektor Kåre Bjørvik ved Program for elektrofag og fornybar energi ved HiST.

Det er Studentparlamentet ved HiST som står bak kampanjen #Begrunnelse. Studentene viser til at hele den akademiske kulturen bygger på at man må begrunne det man gjør.

- Det er flere grunner til at vi mener dette er fornuftig å innføre, sier studentparlamentets leder Morten Djupdal.

Lærer mer av å få vite

- For det første mener vi man lærer mer når man får vite hva man gjør bra, og hva som ikke er bra. Begrunnelse hjelper til å forbedre seg, og det er jo helt vanlig både i grunn- og videregående skole, sier han.

I tillegg mener Djupedal at det vil være sunt for faglærerne med krav om at de skal formulere begrunnelsen sin skriftlig. Han tror dessuten studentenes rettssikkerhet vil heves, fordi de da får oppfylt et rettmessig krav om å få vite hvilket grunnlag karakterene deres er satt på

- Vi regner med at de fleste sensorer gjør en bra jobb, men det har hendt at studenter som har fått en E har klaget – og så har de fått en B, sier Djupdal, som mener det vil heve kvaliteten i vurderingsarbeidet når faglærer må forfatte en begunnelse med en gang.

- Da slipper man å måtte gå tilbake i en bunke, lese seg opp, og så lage en begrunnelse.

Gode erfaringer ved UiO

SP ved HiST ble formelt lagt ned onsdag. Lederne er blitt en del av det nye arbeidsutvalget i Studenttinget ved NTNU. Kampanjen #Begrunnelse lever nå sitt eget liv via Facebook, studentutvalgene og andre kanaler og videreføres fram til eksamensperioden er over før jul.

Djupdal viser til at Institutt for lærerutdanning og skoleforsking (ILS) ved Universitetet i Oslo har prøvd ut, og høstet god erfaring med automatisk begrunnelse. Dette var noen av bakgrunnen for at SP satte kampanjen i gang.

- ILS har både spart administrative ressurser på det, studenter, administrasjon og faglærerne var fornøyd, sier han.

Må doble tiden til sensur

Høgskolelektor ved HiST, Kåre Bjørvik, sier at hans største ankepunkt mot dette er at det raskt vil gå på bekostning av undervisning og forelesninger.

Han har ansvaret for de to store innføringsfagene matematikk 1 og 2, der han har rundt 200 studenter på hvert fag. Det betyr 400 eksamensoppgaver i året. Ifølge Bjørvik klager relativt få på eksamenskarakterer. De gangene det skjer anslår han at han fort bruker en halvtime på å gi en skriftlig begrunnelse.

- Dersom det studentene ber om nå er en skriftlig begrunnelse på nivå med en skriftlig klagebegrunnelse, vil min tidsbruk på sensur dobles. Skal jeg bruke en halvtime på å begrunne hver karakter, snakker vi fort om 200 timer ekstra til sammen på disse to kursene, sier Bjørvik.

Høgskolelektoren legger til at evaluering og sensurering da fort vil stjele tid fra forelesninger, veiledning og annen faglig aktivitet.

Kan tvinge fram andre eksamensformer

- Det igjen kan kanskje tvinge fram en flervalgseksamen der karakterer gis ut fra en poengskala og der det ikke er behov for begrunnelse i det hele tatt. Det er ikke sikkert studentene ønsker seg det i alle fag heller, sier han.

Dagens karaktersystem har en verbal beskrivelse knyttet til hver bokstav.

En A ved NTNU betyr en ”fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet”. En F derimot betyr ”Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minmumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet”.

9 av 10 slår seg til ro etter gjennomgang

I dag har man to måter studenter kan få en begrunnelse på karakterer. De kan få en muntlig gjennomgang der faglærer, forklarer og begrunner sitt standpunkt. Ifølge Kåre Bjørvik velger 9 av 10 studenter å ikke gå videre med en skriftlig klage etter en slik gjennomgang. Den andre utveien, er en skriftlig klage.

- Dette er et velfungerende system i dag, mener Bjørvik, som heller vil oppfordre studentene til å benytte denne måten.

- Studentene uttaler at de mener de ser det som uproblematisk å sende en begrunnelse med sammen med karakteren, fordi sensor ”må jo uansett lage en begrunnelse for sin egen del”?

- Den begrunnelsen er jo noe annet enn det studentene ber om. De vil ha en skriftlig redegjørelse som begrunner faglærers karaktergiving. Skal dette tilsvare begrunnelsen ved klage som gis i dag, vil det stjele ganske mange ekstra uker med sensur. Det blir veldig krevende.

- Er det mindre krevende å sensurere og begrunne matematikk, der man setter to streker under svaret?

- Nei. Vi må beskrive kandidatens forståelse og innsikt i ulike matematiske temaene, så det blir i grunnen ganske likt det vi må gjøre i de tekniske fagene hos oss.

Ansatte snakker lite om muligheten

Morten Djupdal:

- Dersom det å skrive ned en liten begrunnelse for det karaktervalget man tar er så mye merarbeid, stiller vi spørsmål ved om kvaliteten er god nok.

- Faglærere med store fag mener de står foran et betydelig merarbeid?

- Man må finne en måte å gjøre dette på, det vil være forskjell mellom fag. Vi vil i allefall ha det på bachelor og større fag. Man må jobbe med å komme fram til hva en god begrunnelse skal inneholde. I dag er det ikke noen formkrav til begrunnelsens omfang. Vi har valgt å løfte debatten om dette, og vi hører også at faglærere på HiST har engasjert seg. Det er fint, sier Morten Djupdal.

Dere sier at mange studenter ikke vet at de kan be om begrunnelse, hvordan de gjør det, og at mange tror der er det samme som å klage. Må man ikke forvente at studentene setter seg inn i reglene?

- Jo, men vi mener at denne informasjonen ikke nødvendigvis er lett tilgjengelig. Inntrykket er at dette ikke er noe ansatte snakker veldig høyt om. Jeg anklager ingen for det, men det er lett å tenke at det er fordi begrunnelse betyr merarbeid. Det handler bare om at sensor skriver ned på papir, de vurderingene hun gjør i hodet sitt.