Kjær foreleser fikk stor takk

- Når det plutselig er slutt etter at du har vært 25 år et sted, er det klart det føles veldig rart. Jeg har jo elsket å gjøre akkurat dette, stå foran tavlen og forelese, sier Arvid Holme, amanuensis ved Insitutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

Han har fått favnen full av blomster. Et stivpyntet Hovedstyre i linjeforeningen Online har takket ham av. Han har fått godord og et minnediplom med på veien inn i pensjonisttilværelsen. Om et par måneder fyller han 70.

- Tårevått farvel

Auditorium S6 var usedvanlig fullt torsdag morgen. Langt flere enn de som skulle ha siste forelesning i grunnkurs programmering møtte frem for å hedre mannen mange mener er en helt unik pedagog.

Han fikk stående applaus. Blitzlys i fjeset. Håndtrykk, klemmer, skulderklapp.

Etter at nesten alle har forlatt auditoriet, står en kvinnelig student igjen. Hun tar ham i hånden, vil bare takke ham. Hun feller en tåre. Gir ham en klem, og det kommer flere tårer.

- Jeg har sittet klistret på første rad hele semesteret og bare tatt inn alt han har sagt. Han har bare vært en helt utrolig foreleser, snufser hun og tørker øyne som renner.

Drev databutikk

Arvid Holme kom til daværende AVH (Den Allmennvitenskapelige Høgskolen) for 25 år siden. Miljøet holdt til på Lade, der mye dreide seg om etterutdanning av lærere i IKT. Han har hatt det bra på Gløs, men legger ikke skjul på at han trivdes bedre på Lade. Miljøet var mindre, åpenheten større og kontakten mellom ansatte og studenter var mye tettere.

- Nå ser vi jo knapt studentene annet enn på forelesningene, det er så store forhold her, sier Holme, som blant annet stod bak landets første databutikk på gateplan.

Navnet var Data-Basen, forretningen lå i Trondheim og åpnet i 1981. Han beskriver NTNU og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap som en trygg og god arbeidsplass. I den evige diskusjonen om forskningstid kontra undervisningstid, har det aldri vært tvil om hva Holme har foretrukket.

- Jeg har alltid likt best å undervise. Jeg synes forskning er litt kjedelig. Og jeg ble jo hentet hit for primært å undervise, det er her jeg har lagt ned min innsats, sier han.

Fanklubb på Facebook

For noen år siden fikk han egen fanklubb på Facebook. En student fra 15 år tilbake skriver på veggen at Holme fortjener Kongens fortjenestemedalje i gull. En annen sier ”Ingen over, ingen ved siden”. En tredje sier "kongemann".

Og noen har sørget for å forlenge levetiden på en del av programmeringsekspertens utsagn. Som dette:

"Hva har dere gjort i helgen? Har dere funnet noen objekter med attributter dere har brukt noen metoder på? ...."

I 1998 fikk han Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke, men Holme sier han aldri har hatt noe bilde av seg selv som en god underviser. Han har heller ikke vært opptatt av popularitet. Har aldri festet med studentene eller hatt noe spesielt å gjøre med dem utenom arbeidstiden.

- Men jeg må jo si, at da jeg fikk høre om denne Facebook-gruppen - og som nå i dag - så føler jeg meg jo en smule vellykket. Det var så mange som møtte opp, og det er givende å høre at folk føler at jeg har gitt dem noe, sier han.

Firma-planer

Blant studentene er det viden kjent at foreleserens mange interesser og hobbyer opp gjennom tidene er blitt reflektert i mang en eksamensoppgave. Det har dreid seg om dyrking av blåskjell, birøkting og valg til meninghetsrådet. Han har et småbruk på Hitra, og selv om det verken dyrkes blåskjell eller summer noe særlig i bikubene for tiden, utelukker Holme ingen ting.

- Jeg sysler litt med tanken på å starte et nytt firma også. Programvare med noen spesialtilpasninger i forhold til daytrading, den slags. Vi får se hva det blir til, sier han.

De første skrittene mot pensjonisttilværelsen går ut av auditoriet, inn langs Stripa. Forbi studenten som står og tørker vekk de siste tårene og ler litt av sin egen sentimentalitet.

- Dette blir steike rart, sier Arvid Holme.

- Gruer du?

- Det er så rart med det. En jobb å gå til. Fellesskapet. Kolleger. Alt det blir jo borte. "Du må komme innom på lunsj", sier folk. "Ikke tale om", sier jeg. Skal jeg liksom sitte her for å slå i hjel et par timer, når folk har det travelt rundt meg?

- Nei. Er det slutt, så er det slutt.