Klarer bare halvparten av oppgavene fra grunnskolen

5491 ferske studenter fra 19 institusjoner er testet i mattekunnskap på grunnskolenivå. Studentene er tatt inn på matematikktunge studieretninger, men har sviktende forkunnskaper. Studentene klarer i gjennomsnitt kun å løse halvparten av oppgavene, viser en fersk analyse fra Norsk Matematikkråd.

- Det er for dårlig, konstaterer NTNU-professor og leder i Norsk Matematikkråd, Brynjulf Owren, overfor UA.

Likevel er resultatet bedre enn ved forrige test, som ble gjort i 2013. Gjennomsnittet lå da på 50,8 prosent korrekte svar, mens det på undersøkelsen som ble utført i løpet av skoleåret 2015/2016 ga et gjennomsnitt på 52,8 prosent korrekte svar. Resultatene nådde et bunnpunkt på 47 prosent korrekte svar i 2007.

- Ser ut som om ferden mot stupet er avverget

- Fremgangen er gledelig, men det er for tidlig å kalle det en trend. Det kan se ut som om ferden mot stupet er avverget litt,men vi kan ikke friskmelde kunnskapsnivået riktig ennå, sier Owren, som er prodekan for utdanning ved Institutt for matematiske fag ved NTNU.

Sammen med forkunnskapstesten får studentene spørsmål knyttet til holdningene de har til matematikk. Her er det en trend i at flere er positive og velger matematikktunge fag fordi de liker matematikk. Det begeistrer Matematikkrådet.

Men hvorfor går det egentlig bedre?

- Vi har ikke forsket på årsakene, og er ikke i stand til å si noe direkte om det. Det kan være utslag av tiltak som er satt inn på realfag i skolen over flere år, men det kan også være andre ting som vi ikke har kartlagt ennå. Det kan for eksempel være interessant å se fremgangen opp mot økte inntakskrav på matematikktunge studier, sier Owren.

Lærerstudenter kommer dårlig ut

Det er ferske studenter på studier med minst 60 studiepoeng i matematikk som tar Matematikkrådets forkunnskapstest. Det vil si studenter i ulike realfagsstudier på universiteter og høyskoler, samt økonomi- og lærerstudier.

Gjennomsnittlig poeng på testen var 23,23 (52,8 prosent riktige svar). Slik gjorde de ulike gruppene det:

Lærer 1–7: 11,49
Økonom:13,19
Lærer 5–10: 17,89
Brukerkurs: 21,64
Ingeniør: 21,96
Siviløkonom: 24,17
Kalkuluskurs: 26,49
Sivilingeniør: 26,49

(Utvalget i gruppen Lærer 1-7 er lite representativt)

Forkunnskapstesten består av et spørreskjema der studentene får spørsmål om alder, skolebakgrunn og kjønn i tillegg til noen enkle holdningsspørsmål. Videre får studentene 16 matematikkoppgaver med til sammen 22 delspørsmål som de skal løse i løpet av 45 minutter. Oppgavene er i hovedsak hentet fra grunnskolens lærestoff, ifølge Matematikkrådet.

Den første forkunnskapstesten ble gjennomført i 1982 og har blitt endret en rekke ganger. Dagens test ble utviklet i 2001. Ifølge Matematikkrådet ligger forkunnskapene til begynnerstudentene nå på samme nivå som i 2001. Likevel er det lavere nivå på forkunnskapene nå enn på 80-tallet, men da besto testdeltakerne av en mer selektert gruppe.

Ikke oppgaver for genier

Matematikkrådet er tydelige på at forkunnskapene ferske studenter tar med seg fra skolen ikke er gode nok, men hva som er godt nok er noe uklart.

- Det er en relativ diskusjon. De nye studentene svarer feil på nesten halvparten av oppgavene. Det er oppgaver de skal kunne løse ut ifra kunnskapen de har tilegnet seg i grunnskolen og i videregående opplæring. Vi hadde gjerne sett at resultatene var bedre, sier Owren.

De samme oppgavene har blitt brukt siden 2001, og Matematikkrådet vil holde dem hemmelige for å kunne bruke dem om igjen, slik at man kan sammenligne resultatene. Owren forteller at en typisk lett oppgave er å sortere brøker i økende størrelse, mens en vanskelig oppgave, som mange svarer feil på, er å beregne volumet av en bygning.

- Bygningen har en bestemt form, men den er ikke veldig irregulær. Man må kjenne til formler for trekanter og så videre for å kunne løse den. Dette er ikke oppgaver for genier, sier Owren.

Yngre studenter gjør det best

Det varierer hvilken vanskelighetsgrad av matematikk studentene har hatt i den videregående skolen. Studenter med bakgrunn fra R2-kurset (høyeste nivå) har betydelig bedre resultater enn studenter på P-kursene.

Analysen av testresultatene viser at de yngste studentene skårer best, og det har det gjort over tid. Årsaken er imidlertid uklar. Det kan være at de eldre studentene har vært lengre borte fra matematikken, men kan også skyldes endringer i fagplaner og undervisning i videregående skole.

Kanskje ikke så overraskende viser analysen også at det er studentene som starter på de mest matematikktunge studiene som gjør det best på testen. Her er det også i mange tilfeller strenge krav til å komme inn.

- Opptakskravene blir hele tiden strengere for matematikktunge studier. Man må minimum ha karakteren fire i R2 for å komme inn på noen studier. Økte opptakskrav kan ha en sammenheng med at vi ser at forkunnskapene blir bedre, spesielt på disse studiene, sier Owren.

Han mener de smått bedrede gjennomsnittsresultatene gir grunnlag til å se på hvilke tiltak som virker.

- Resultatene gir grunnlag for å undersøke nærmere hva som går bedre, og kan være et bevis på at det er mulig å snu en uheldig trend som har vært over flere år.