Mener Samskipnads-modellen er truet

Kunnskapsdepartementet er tilsynshaver og lovgiver for samskipnadene. Nå ønsker de å endre lovverket, slik at det både gir mulighet til å avsette styret, og krav om to tredjedels flertallsavgjørelser i saker av stor betydning. I dag holder det med simpelt flertall.

Styrelederen i Samskipnaden i Trondheim (SiT), Gunnhild Foss Heggem, reagerer på disse endringsforslagene.

- Vi ønsker å beskytte prinsippet om at studentene gjennom samskipnadsordningen er herrer over egen studentvelferd. Vi er valgt av studentene, og bør bare kunne avsettes av studentene, sier styrelederen.

Rettet mot studentene

Gunhild Foss Heggem ser det som urealistisk at departementet avsetter ansatterepresentanter og institusjonenes styremedlemmer. Opsjonen med å kunne avsette styret er primært rettet mot studentrepresentantene, mener hun.

Styret i SiT består av halvparten studenter, i tillegg til ansatte fra arbeidsplassen og rektorene ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Styreleder skal være en student og har dobbeltstemme.

Studentflertallet truet

Hun føler at studentflertallet i styret er truet gjennom forslaget om kvalifisert flertall i saker av ”uvanlig art eller stor betydning” som det heter i departementets høringsbrev. Her blir samskipnadene utstyrt med ”nødbremser” som andre styrer ikke har, mener Foss Heggem.

SiTs styreleder frykter at et negativt flertall i styret kan blokkere for viktige og strategiske avgjørelser for studentvelferden i landet.

- Jeg er redd for at regjeringen på denne måten kan bidra til at det kan oppstå blokkdannelser i samskipnadsstyrer og at styrene kan bli handlingslammet i viktige saker. Forslaget kan også redusere følelsen av å være et kollegium. Det vil i så fall være fryktelig synd, sier hun.

- Rokker fundamentet

SiT står ikke alene med dette synspunktet. Flere av landets samskipnader målbærer samme argumentasjon.

For Norsk studentorganisasjon (NSO) er dette en av de viktigste sakene å jobbe med i år, i følge leder Anne Karine Nymoen.

- NSO mener at forslagene rokker ved selve fundamentet for studentsamskipnadene. Siden den første samskipnaden ble dannet i 1939, har grunntanken vært at studentene skal styre egne velferdstilbud, sier Nymoen.

- Gjennom forslaget om kvalifisert flertall får mindretallet i styrene uforholdsmessig mye makt. Dette kan åpne for maktkamp i styrene, som tradisjonelt har vært meget konsensusstyrte. Vi er ikke negative til alle forslagene, vi er blant annet positive til kravet om opplæring av styremedlemmer, sier NSOs leder.

Samskipnad teknisk konkurs

Kunnskapsdepartementet skriver i høringsbrevet til samskipnadene at bakgrunnen for de foreslåtte lovendringene er at noen samskipnader de siste årene har gjort særs dårlige økonomiske disposisjoner.

I 2008 var plutselig Studentsamskipnaden i Narvik teknisk konkurs. En ambisiøs, tidligere direktør nøyde seg ikke med kjerneoppgaver for studentvelferd, men ekspanderte gjennom investeringer i cateringdrift, asylmottak, vandrerhjem, og paintballhall.

En ekstern konsulentrapport fra 2009 påpekte styringsmessige utfordringer ved landets samskipnader. Rapporten påpekte til dels store forskjeller i finansiell soliditet mellom samskipnadene, og utfordringer knyttet til rolle- og ansvarsfordelingen.

Anne Karine Nymoen mener hele samskipnads-Norge nå blir rammet av at noen få, mindre samskipnader har gjort dårlige disposisjoner.

Studenter med liten styreerfaring

Departementet ønsker å sette styrerepresentanter med skrantende erfaring på skolebenken for å lære god styreskikk. SiT har allerede tilbud om dette til sine styremedlemmer. Foss Heggem selv har brukt fem dager på å lære aksjelovens bestemmelser om styrets rolle og ansvar.

Styrelederen mener studentene i styret har tilstrekkelig ballast. Kommunikasjonen med administrasjonen i SiT er tett og god. Styret er godt balansert i forhold til kompetanse og bakgrunn, med nyttige samtalepartnere i mer erfarne medlemmer som rektorene Torbjørn Digernes og Trond Michael Andersen, i følge masterstudenten.

Bidragsyter med liten innflytelse

- Departementet mener at studentsamskipnadene er de beste til å forvalte studentvelferden. Vi har foreslått å videreføre studentsamskipnadsmodellen med flertall i styret for studentene og styreledervervet fordi vi har tro på at studentenes brukerstyring gir et velferdstilbud tilpasset studentenes behov, uttaler statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet.

- Det som foreslås i høringsutkastet er at departementet kan avsette styret hvis, og bare hvis, dialogen mellom studentsamskipnaden og departementet ikke fører frem. Dette vil være snakk om særlige tilfeller hvor studentvelferden for dagens og morgendagens studenter settes i fare. Forslaget om at det i saker av uvanlig art eller stor betydning kreves to tredel flertall i styret er fremmet som et vikemiddel for sikre en forsvarlig forvaltning av studentvelferden ved at viktige beslutninger tas med bred tilslutning i styret.

Regjeringen og Kunnskapsdepartementet gir hundrevis av millioner i boligtilskudd til samskipnadene. Men giverne har ingen direkte representasjon i styrene, og heller ingen sanksjonsmuligheter utover pengesekken og retten til å opprette og fusjonere samskipnader.

Med forslaget om rett til å avsette styret, trekker KD fram et gammelt lovforslag fra 2005, som den gangen ikke ble vedtatt. Departementet ser for seg at avsatte styrer blir erstattet av interimstyrer, og at avsatte styremedlemmer ikke kan gjenvelges det kommende året. I følge KDs høringsbrev er dette for ”å forhindre at den økonomiske situasjonen ved samskipnaden blir så prekær at styrets medlemmer blir holdt erstatningsansvarlig”. Dette etter aksjelovens bestemmelser.

Det foreslås i tillegg en egen varslingsplikt. Styret, ansatte i samskipnaden, utdanningsinstitusjonene og styrets valgorganer plikter å varsle departementet når disse mener at styret er i ferd med å sette virksomheten i fare.

SiT avviser at det skal være behov for en særskilt varslingsplikt for samskipnader utover det generelle varslingsinstituttet som gjelder for arbeidslivet.

Departementet henviser til aksjelovens bestemmelse om at saker av stor betydning for foretaket ligger utenfor den daglige ledelsens mandat, og skal behandles av det ansvarlige styret. Det utleder derfra at dette kan utvides til å kreve kvalifisert flertall, og ikke kun et simpelt flertall.

Departementet går inn for strengere regler for styrebeslutninger i samskipnader enn i aksjeselskaper.

Høringsrunden er nå avsluttet, høringsfristen var 19.april.

- Departementet jobber i disse dager med den videre prosessen, og vi kan ikke på det nåværende tidspunkt gi et tidsanslag for sluttføring av saken, i følge Lekve.

En foretaksmessig hybrid

Studentsamskipnadene i Norge er av såpass spesiell konstruksjon at de reguleres av en egen lov. De er opprettet med et stiftelseslignende formål, men har samtidig anledning til å drive virksomhet i en konkurransegråsone med kommersielle aktører.

Dette gir samskipnadene flere utfordringer i forhold til konkurranselovgivingen. SiT er også en betydelig aktør i eiendomsbransjen i Trondheim. Studentene har blant annet nytt godt av subsidierte tomter fra Trondheim kommune .

Samskipnadene i de store studentbyene er milliardforetak. SiT leverer velferdstjenester til over 30 000 medlemmer i Trondheim og omsetter for over en halv milliard kroner. Konsernet råder over 1,8 milliarder kroner i eiendeler, hovedsakelig eiendom.