- Jeg liker størrelse som konfrontasjon, sier Charlotte Rostad, én av ti avgangselever på KiT. Lørdag åpner årets Masterutstilling for kunst på Gråmølna.
Christina R. Jensen: Kontortid 1, 2006/2011, fotografi.
Tian Miller: Østre Æra (2011), fotografi.
Rett over gaten for Kunstakademiet i Trondheim (KiT) legger de ti avgangselevene siste hånd på årets Masterutstilling på Gråmølna.
- Her er hele spennet, fra foto til installasjoner, skulptur, video, lyd, tegning og fundne objekter, sier Karolin Tampere, én av de to kuratorene i Rakett.
Med seg har hun Åse Løvgren. De har jobbet sammen med studentene i et drøyt halvår år for å danne en helhetlig ramme rundt alt fra gedigne tegninger, små vokshus, fjellfoto på vegg og videointervjuer.
Størrelse som konfrontasjon
- Jeg liker størrelse som konfrontasjon – og særlig når det er noe hverdagslig, som et ansikt.
Maleren Charlotte Rostad har brukt året på å lære seg å tegne. Og det har gått stort for seg, på gedigne sponplater, med tydelige blyantstreker. Hun har tegnet dem som har vært tilgjengelig – seg selv, venner, familie. Resultatet er tre portretter med tittelen ”So, Our Faces”, av mennesker midt mellom glad, trist, sint og opprørt.
- Det som fascinerer meg er øyeblikk hvor man ikke helt vet hva et ansikt uttrykker, sier Rostad.
Tegningene har tatt fra et halvt år til én måned å fullføre etter hvert som hun fikk grep om blyanten.
Tapet i laser
- Denne er fra huset jeg bor i på Svartlamon, sier Rina C. Lindgren.
Hun sikter til en vegg av gamle tapetrester, i laser, montert opp imot en tegnet skyggekopi av en annen vegg fra kjelleren på Svartlamoen. Hun har det med å "drasse med meg fundne objekter" - for senere å lage kunst av dem.
- Det jeg liker med tingene er at de uttrykker mange lag med historie, sier hun.
I dialog med Lindgrens tapet henger en grønn glassplate fra fasaden til Holtermannsveien 1, som snart skal rives. Dessuten abstrakte foto fra et av de fraflyttede kommunale kontorlandskapene inne i bygget.
- Dette er et bygg som har stått i 50 år – jeg ville se nærmere på den modernistiske arkitekturen, forklarer Cathrine Ruud.
Pent og stygt
- Fargene skal være umiddelbart flotte, men samtidig litt fysisk ubehagelige, sier Anne Grefstad, som etter eget sigende har sansen for kombinasjonen av pent og stygt. Maleriene ”Mellom fugl og fisk" 1 og 2 portretterer barn omgitt av symboler som rotte, fisk, ørn og flagg. I sterke og tydelige farger.
- God gammeldags symbolikk, sier hun.
- Det er få som driver med det i dag.
Inn i mellomrommene
- Vi har nektet å prøve å dytte på utstillingen en tematikk – det er fint å beholde forskjellighetene i uttrykkene, sier kurator Løvgren.
Like fullt prøver de å utvide og strekke det museale rommet på Gråmølna.
- Vi har tenkt på mellomrommene, de stedene som vanligvis ikke brukes i en kunstutstilling, sier Løvgren.
Dermed finnes det kunst både i resepsjonen, i bokhandleren, på betongveggen og utenfor inngangsdøren. Og dessuten guidede turer til Tore Eidebakk Reischs laftede betonghus i Høyskoleparken, med påmeldingsliste i resepsjonen.
