Rekrutteringen til realfag synker, også blant mange grupper i USA. Massachusetts Institute of Technology (MIT) bruker entusiastiske studenter til å inspirere flere elever til å velge realfag.
..før han forflytter seg til laboratoriet der han fortsetter forsøkene.Skjermdump MIT+K12
"Time for me to leaf". i denne videoen forklares fargeendringene som løv gjennomgår om høsten...skjermdumo MIT+K12
... og entusiastiske studenter gjør en moderne versjon av det berømte kromatografi-eksperimentet som russeren Mikhail Tsvet gjennomførte i 1901.Skjermdump MIT +K12
Gjennom prosjektet MIT + K12 søker de å koble prestisjeuniversitetets entusiastiske studenter med skoleelever – på en fengende måte. Kommende ingeniører og vitenskapsfolk har spilt inn korte filmsnutter der de viser ulike eksperimenter, samtidig som viktige begreper forklares. Alt gjort på en måte som fenger skoleelever i K12 - som er betegnelse for utdanning fra barnehage til tolvte klassetrinn.
Får testet formidlingsevnen
Disse legges så ut på nettstedet der det nå finnes filmer innen biologi, kjemi, fysikk og astronomi - som kan brukes i skoler over hele verden. Ett eksempel er studenten Tyler som hjemme på kjøkkenet heller varmt vann i glass som deretter får alle regnbuens farger. Han forklarer prinsippene bak syre og base og forflytter seg deretter til laboratoriet der han fortsetter forsøkene.
Slik viser MIT-studenten hvordan alle unge også kan utføre artige eksperiment fra kjøkkenbenken - for så forhåpentlig bli interessert i å ønske seg en utdannelse innenfor feltet.
Prosjektet startet i 2011 og MIT håper med dette å plukke vekk oppfatninger om at teknikk og vitenskap er vanskelig og kjedelig. Samtidig betyr prosjektet også at studentene får teste sin egen formidlingsevne på en meningsfull måte.
Dyster utvikling
Bakgrunnen for prosjektet er stadig dystrere statistikker - for realfagenes del. Mindre enn fem prosent av alle universitetsgrader i USA er innen teknologi og ingeniørfag, mot henholdsvis 45 og 12 prosent i Kina og Europa. Myndighetenes uro blir ikke mindre av ytterligere nedslående fakta rundt kjønnsbalanse, minoriteter og standard på lærekrefter:
Bare 0,8 prosent av gradene innen teknologifag blir avlagt av kvinner – og 0,6 prosent av minoriteter som allerede er underrepresentert. Videre er det slik at 69 prosent av alle 10-14-åringer får matematikkundervisning av en lærer uten formell matematikkutdanning, For fysikk er tallene enda høyere.
Krisen i de såkalte STEM-fagene (science, technology, engineering, math) forverres av den heller dystre økonomiske situasjonen som rår i de fleste amerikanske delstater.
– Som land tvinges vi nå til å møte helt presserende økonomiske og utdanningsmessige utfordringer med færre ressurser, heter det på prosjektets hjemmeside.
MIT erklærer at de ikke har et STEM-problem. Som en av verdens ledende forsknings- og utdanningsinstitusjoner innen teknologi og vitenskap, fortsetter de å trekke til seg kremen av søkermassene. Mye MIT-statistikk peker i stikk motsatt retning av de heller nedslående fakta som rår på landsbasis. Eksempelvis tar halvparten av studentmassen på lavere grad teknologifag. Halvparten av disse er kvinner, og en fjerdedel tilhører underrepresenterte minoriteter.
Studiebevis ved MIT betinger heller ikke rike foreldre. 56 prosent av fjorårets studenter på lavere grad kom fra familier med en samlet inntekt på mindre enn 100 000 dollar. 14 prosent av dem var den første generasjonen I sin familie som begynte på college.
- Vår unike posisjon gir oss mulighet til å bidra med løsninger på utfordringene vi står overfor. Vi føler oss forpliktet til å bidra, heter det.
MIT-K12 prosjektet ble lansert i desember fjor. Tanken var at universitetet satt på en ressurs i form av 10 000 briljante studenter. MIT regner dem som selve fremtiden innen teknologi og vitenskap, og de har tilgang til noen av verdens mest sofistikerte lab-fasiliteter.
1 000 dollar og lynkurs
Som en første test ble 38 studentteam sponset med 1 000 dollar hver, og et 90 minutters lynkurs i videoproduksjon. I følge rapportene var studentene unisont entusiastiske, og spesielt opptatt av at barn og unge faktisk skulle lære noe nyttig av å se filmene deres. Senere er det gjort flere runder med pilotvideoer, studentene har fått mer støtte og feedback, og kvaliteten på arbeidene er økt. MIT ser nå muligheten for å skalere opp prosjektet, utvikle og drifte det som en åpen plattform der brukere selv har innvirkning på hvilket innhold som passer best i forhold til K12 og STEM-fagene.
Selv om det ikke er noe overveldende antall "likes" på de ulike filmene som ligger ute nå, er MIT svært fornøyd med det de har dratt i gang.
Prosjektet er ulikt noe annet de har gjort. Ildsjelene ser det både som en måte å endre .hvordan MIT forholder seg til omverden på, men også måten all verdens K12-elever forholder seg til teknologi og vitenskap på.
- Utfordringene vi står overfor er kolossale - for oss som institusjon og for landet. Følgene av å ikke ta dem seriøst, er virkelig alvorlige, skriver MIT+K12.
