Hjertesukk fra LO: - Jeg håper inderlig at NTNU snart begynner å ta den norske samarbeidsmodellen innen arbeidslivet på alvor. Hva vet NTNU om arbeidslivet – egentlig?
En penn varm. Gunnar Bovim noterte svært flittig under paneldebatten.Tore Oksholen
- Norske universiteter og høgskoler forsøker alle å bli som UiO, som tar mål av seg å være et breddeuniversitet a la Harvard, mente NHOs Paul Chaffey.
Tidligere i år nedsatte forrige rektor Torbjørn Digernes Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Onsdag inviterte Digernes’ etterfølger Gunnar Bovim til åpen høring i forbindelse med RSAs første møte.
Så hva behøver arbeidslivet av NTNU?
Visjon og viten
Studenter som passerer 25, nærmer seg 30, uten noen gang å ha skaffet seg virkelig erfaring fra arbeidslivet. Som utdannes av akademikere som selv mangler erfaring fra arbeidslivet, siden de ble værende på campus etter endt utdanning.
NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden. Skal man utdanne studenter som skal gjøre verden bedre, må man skaffe seg inngående kunnskap om hva verden behøver. Altså må man vite hva arbeidslivet behøver.
Vi vet at vi ikke vet
- Dette vet vi: At de studentene som ble immatrikulert her i går vil, når de går ut dørene om 5 år, behøve teknologier som ennå ikke er utviklet. Vi vet også at 3 av 10 bedrifter som fins i dag, vil være borte da, sa Kallevig.
Før LOs mann hadde Nils Martin Stølen fra SSB gjort rede for morgendagens yrkes- og profesjonsbehov. Man vil trenge flere lærere og sykepleiere, færre samfunnsvitere og jurister, for å nevne noe.
Dette er viktig, poengterte Kallevig. Men det er noe annet som er vel så viktig:
Sosial kompetanse
- Bedriftsledere i inn- og utland etterspør sosial kompetanse. Man behøver folk som kan tilpasse seg bedriftens og omkringliggende aktørers behov. Da blir det et problem i den grad studenter godt oppe i tyveårene ikke vet filla om arbeidslivet og terrenget der ute, sa LO-mannen.
Det snakkes mye om innovasjon, sa Kallevig, men hva er det egentlig? Han viste blant annet til MDI – medarbeiderdrevet innovasjon – som en viktig metode for å bringe fram, ikke bare nye produkter, men også nye organisasjonsformer og arbeidsmåter.
Landsorganisasjonens utredningsleder fikk støtte fra flere i panelet, som understreket behovet for at både studenter og undervisere må vite mer om bedriftenes behov.
- Det fins nok en del ledere i mindre bedrifter som er litt redd for NTNU. Det er gjerne de store selskapene, som Veritas og Statoil, som pleier den kontakten. Jeg tror NTNU-studentene vil ha godt av prosjekter som innbefatter samarbeid med små og mellomstore bedrifter, sa Vincent Fleischer i Innovasjon Norge.
Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna, hadde følgende, fyndige oppfordring å komme med:
Bestillingene fra næringslivets representanter i panelet gikk ellers i ulike retninger. Man er enig om at man behøver både flere forskere med spisskompetanse og flere fagarbeidere med laveregrads, velegnede utdanninger.
Det var også med et lydløst sukk prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, tok i mot mikrofonen på tampen av seansen:
- Vår utfordring er å få dette fra makronivå og operasjonalisert ned til mikronivå. I dette kan representantene for arbeidslivet bli bedre på å spesifisere sine bestillinger til oss.
