NTNU kan utdanne 300 flere ingeniører

I forrige uke samlet oljetoppene seg i Stavanger for å diskutere strategi. Den altoverskyggende problemstillingen var den prekære ingeniørmangelen. Norsk Industri hadde framlagt en spørreundersøkelse som viste at 95 prosent av alle oljerelaterte leverandørbedrifter søkte etter nye ingeniører.

Prorektor for nyskaping, Johan E. Hustad, var invitert for å snakke om rekruttering til høyere utdanning.

- Dette har jeg gjort før. Jeg kunne ha snakket om en masse, generelle tiltak for å få flere til å ta realfag. I stedet kom jeg til å tenke på hva vi kan gjøre nå, på kort sikt.

Like før han dro sørover, tok Hustad en rask ringerunde til tre av NTNUs om lag 30 internasjonale masterprogrammer.

Tøyer strikken, men innenfor kapasiteten

Det viste seg at disse tre teknologimasterne har kapasitet til å ta opp 130 flere studenter enn i dag. Dette er programmer med direkte relevans for olje- og gassindustrien. Medregnet alle teknologimasterne regner Hustad med at NTNU kan levere omkring 300 flere sivilingeniører enn i dag.

Dette var populære nyheter å komme med på oljeindustriens konferanse. Langt fra nok til å dekke mangelen, men et konkret tiltak, med resultater i relativ nær framtid.

Dessuten: Å fylle opp disse plassene, krever ikke en krone ekstra fra myndighetene, mener Hustad.

- Vi får ikke fullt ut betalt for disse 300 studieplassene, men utvidelsen trenger ingen godkjenning fra myndighetene, og vi ber heller ikke om ekstra midler til dette. Dette kan vi få til om vi tøyer strikken. Ut over 300 ekstra plasser tror jeg ikke vi har kapasitet til, uansett.

Bedriftene selv kan bidra

Det krever imidlertid litt hjelp fra næringslivet. Den ledige kapasiteten kan tyde på at de internasjonale masterprogrammene ikke er godt nok kjent i utlandet.

Hustad ser for seg at bedrifter med stor ingeniørmangel vil ha interesse av å bidra til NTNUs internasjonale profilering. Dette vil i sin tur også bidra til at flere utlendinger søker seg til masterprogrammene. Han ser også for seg å bruke NTNUs internasjonale studenter til å “spre ordet” gjennom sosiale medier.

- Jeg ser for meg at et slikt tiltak kan få effekt så tidlig som fra høstsemesteret 2013, sier han. - Fram til da må vi finne ut hvor vi har den ledige kapasiteten, hvordan vi kan gjøre studieprogrammene bedre kjent, og hvilke land vi bør satse på.

Må få dem til å bli

- Det kan være naturlig å tenke på EU-land som Spania, Italia og Hellas. Arbeidsledigheten blant unge mennesker er skyhøy. Flere vil trekke til høyere utdanning. Her kan vi tilby en gratis masterutdanning.

Norge er bortimot det eneste landet i Europa som ikke krever skolepenger for høyere utdanning. Levekostnadene er uansett høye. Hustad ser derfor for seg en stipendordning - betalt av bedriftene - for dem som får opptak på et av de aktuelle masterprogrammene som et ytterligere incentiv for å søke seg til Trondheim og Norge.

Mye avhenger av om kandidatene blir her og jobber så lenge som mulig etter studiene. Hustad mener å se at tendensene går i retning av at utenlandske studenter har større tilbøyelighet til å bli i Norge – i alle fall en viss tid.

- Jeg vil trekke en analogi til doktorgradsstudentene på NTNU. Vi ser en større tilbøyelighet til å jobbe i en bedrift i Norge etter disputas. Hvor lenge de jobber her, skal vi ikke være så bekymret for. Tilknytningen til Norge blir større, jo lengre de er i landet.

NTNU er også en språkskole

Den viktigste garantien, i følge prorektoren, er at studentene kan være sikre på at det venter dem en interessant jobb her etter en vellykket eksamen.

- Vi er ikke alene om utfordringen omkring mangelen på ingeniører. De store virksomhetene rekrutterer ingeniører direkte fra andre land. Det kan også være sånn at mye av ingeniørmangelen vil dekkes inn av arbeidsmigrasjon. Et problem er imidlertid mangel på engelskkunnskaper. Vi er på en måte en kvalitetssikrer gjennom den engelskspråklige undervisningen. Vi garanterer kvalitet, industrien garanterer arbeid, sier Hustad.

Prorektoren understreker at tiltaket fremdeles er på idestadiet. Det har ikke vært realitetsbehandlet i rektoratet, eller diskutert blant dekanene.