NTNU knuser andre skoler i popularitet
Ingen andre utdanningsintitusjoner er i nærheten når bedrifter skal ansette ingeniører og teknologier, ifølge NHOs kompetansebarometer.
Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus kommer som nummer to og tre på NHOs kompetansebarometer. NTNU har imidlertid dobbelt så høy «rating» som disse to til sammen.
KRISTOFFER FURBERG
Det er NIFU (Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som har laget kompetansebarometeret for NHO. Resultatene ble presentert onsdag.
Det er over 18.000 bedrifter som er spurt og drøyt 5500 som har svart, skriver Khrono.
NTNU på topp
NTNU «utklasser» de andre ingeniørutdanningsinstitusjonene. Kandidater fra de små høyskolene er lite ettertraktet av NHOs medlemsbedrifter. NHO slår derfor fast at dette understreker viktigheten av færre og mer slagkraftige enheter innen UH-sektoren.
Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus kommer som nummer to og tre. NTNU har imidlertid dobbelt så høy «rating» som disse to til sammen.
Administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO tror sammenslåingene i UH-sektoren kan føre til at bedriftene i enda større grad vil foretrekke NTNU i fremtiden.
- Når vi beviselig har et så bra og foretrukket lærested, er jo det en god ting. Vi har lite å tjene på at NTNU ikke skal bli enda bedre, sier hun til Aftenposten.
Ønsker seg tettere samarbeid
- NTNU tar næringslivet på alvor. De har lyktes med å være mer spisse som teknologisk universitet. Studenter får masteroppgaver og andre oppgaver i samarbeid med bedrifter. For vår egen del i trøndelagsregionen, fikk vi en vekker for noen år siden, da næringslivet andre steder i landet var flinkere til å rekruttere studenter fra NTNU, sier regiondirektør Merethe Storødegård i NHO Trøndelag til Adresseavisen.
Ni av ti bedrifter mener at kvaliteten på studier ved universiteter og høyskoler vil styrkes gjennom et tettere samarbeid med næringslivet. 40 prosent av bedriftene som skal ansette ingeniører anser det som svært viktig at kandidatene har tatt fagbrev eller fagskoleutdanning forut for studiene.
Bedriftene svarer at de er fornøyd med bachelorenes generelle kompetanse, men mener at utdanningen kunne blitt styrket ytterligere gjennom mer samarbeid med næringslivet.
Bygg, elektro og industriell produksjon
Innenfor byggebransjen, elektrobransjen og industriell produksjon er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Dette gjelder både fagarbeidere og ingeniører. NHO mener det er interessant at det er den samme type etterspørsel både på fagarbeidernivå og ingeniørnivå.
«Det tyder på at det dreier seg om et langsiktig behov blant NHOs medlemsbedrifter. Dette er et viktig innspill i debatten om dimensjoneringen av ingeniørutdanningen», skriver NHO i sine kommentarer til barometeret.
Stort behov for fagarbeidere
Behovet for begge utdanninger er betydelig i de fleste av NHOs landsforeninger. Like mange store som små bedrifter sier at de har et stort behov for ansatte med yrkesfaglig bakgrunn.
- Resultatene bekrefter dermed hovedinntrykket fra andre undersøkelser og fremskrivninger om behovet for faglært arbeidskraft i Norge. Undersøkelsen tilsier også at det er behov for fortsatt satsing på rekruttering, gjennomføring og kvalitet i norsk yrkesopplæring og fagskoleutdanning, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO i en pressemelding.
Vil doble antall fagskolestudenter
Det er spesielt stor etterspørsel etter fagarbeidere innenfor byggebransjen, elektrobransjen og industriell produksjon.
- Det blir derfor viktig at dimensjoneringen av de videregående utdanningsprogrammer samsvarer med de behov næringslivet har. Den enkelte fylkeskommune må selvsagt sette seg inn i de regionale tallene og ha dette som utgangspunkt for dimensjoneringen, sier Turmo.
- Her er det stort potensial for å skaffe næringslivet kompetanse med utgangspunkt i bedriftenes behov. For å fylle fremtidens kompetansebehov bør flere velge fagskoleutdanning. Statsråden har varslet en stortingsmelding om fagskoleutdanning. Vi mener det er på høy tid å styrke høyere yrkesfaglig utdanning, og vi ønsker å doble antallet fagskolestudenter innen 2030. Norges fremtidige velferd og verdiskapning avhenger av det, sier Turmo.