NTNU-stipendiater skal løse Vegvesenets utfordringer

Torsdag kveld ble avtalen signert av NTNU-rektor Gunnar Bovim og vegdirektør Terje Moe Gustavsen i Erkebispegården.

- Vi tror at denne avtalen vil gi vekst i kompetansen som Vegvesenet etterspør i årene fremover, samtidig som NTNU får større kompetanse på de feltene som er viktige for Vegvesenet. Vårt mål er å utdanne studenter som kjenner faget sitt, er mer nysgjerrige etter de er ferdige hos oss enn før de kommer hit, og har gode verdier. Det både håper og tror jeg vi kan tilby dere, sa Bovim etter at signeringen var gjennomført.

Avtalen fungerer slik at Vegvesenet går inn og delfinansierer PhD-stipendiater som driver forskning innen de fagfeltene som er relevante for Vegvesenet.

- Må finne opp ny teknologi og løsninger

Både rektoren og vegdirektøren legger vekt på at det kommer til å komme store prosjekter innen infrastruktur i Norge de kommende årene.

Vegdirektøren er klar på at det ikke går an å gjennomføre de planlagte vegprosjektene uten at man finner nye løsninger.

- La oss ta målet om en ferjefri E39 som eksempel. Her kommer det til å gjennomføres prosjekter som aldri er utført tidligere. For eksempel må vi bygge en 27 kilometer lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden, med to løp. Det er ikke gjort før. I tillegg skal vi krysse Bjørnafjorden med ei bru på fire kilometer. I dag er den lengste hengebrua 1320 meter. I tillegg får vi en strekning på 3,6 kilometer rett over Sognefjorden, som er utrolig mye dypere. Alt dette kommer til å kreve nye løsninger og teknologi, og derfor trenger vi samarbeidet med NTNU, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen i Vegdirektoratet.

20 PhD-stipendiater fra NTNU vil gå bare til E39-prosjektene. I tillegg kommer de andre fagfeltene Vegvesenet dekker.

Ikke bare geologer

Samarbeidet mellom NTNU og Vegvesenet går flere år tilbake. Forskjellen er at samarbeidet nå er mer omfattende, og at Vegvesenet etterspør kompetanse på flere områder enn tidligere.

Fortsatt er det teknologi- og geologifagene ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi som kommer til å få flest PhD-stipendiater gjennom avtalen. Gustavsen er imidlertid klar på at samarbeidet også kommer til å være aktuelt for langt flere retninger.

- Tiden da Vegvesenet kun bygget veier og tunneler, er forbi. Nå har vi ansvaret for bredere fagfelter. Blant annet har vi et nasjonalt ansvar for å legge til rette for kollektivtrafikken, og for å utvikle veisystemer. Vi har behov for arkitekter, som kan hjelpe oss med byplanlegging, samfunnsøkonomer som kan bidra til å gjøre prosesser mer effektive, folk med utdannelse innen IKT og datateknologi som kan utvikle intelligente trafikksystemer (ITS), for å nevne noe, sier Gustavsen.

Personvern og datasikkerhet

Seksjonsleder for ITS ved Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen i Vegvesenet, Anders Godal Holt, er blant dem som er med når avtalene med hver enkelt doktorgradsstudent skal inngås. Han utvider behovet for fagfelter hvor NTNU kan bidra ytterligere.

- Nå kan vi for eksempel ha behov for en doktorgrad innen ITS-personvern, eller datasikkerhet. Alt dette er nye felter som blir viktigere å skaffe seg kompetanse innen for Vegvesenet, og hvor NTNU vil være en viktig leverandør av kompetanse for oss, sier Holt.