Pengelens i India

Margrethe Gaassand opplevde utenlandsstudentens mareritt: Vel fremme i India kommer avslaget fra Lånekassen. Geografistudenter får ikke lenger støtte til feltarbeid.

Publisert Sist oppdatert
- Ikke endret praksis, mener Astrid Mjærum som er kommunikasjonsjef i Lånekassen.

- Plutselig dukket fortvilte studenter opp på instituttet med beskjed om at de stod uten finansiering. Dette har vi ikke opplevd så lenge jeg har jobbet her. Vi har heller ikke fått noen signaler fra Lånekassen om at reglene er endret, sier en selv fortvilet kontorsjef på Geografisk institutt, Bodil Wold.



LES OGSÅ: - Et stort problem for instituttet



I den internasjonale Mphil in Development Studies er det forventet at studentene utfører et feltarbeid som grunnlag for masteroppgaven når de kommer tilbake til Norge. To til tre måneder tilbringer studentene i felten mellom andre og tredje semester. Geografistudentene har siden midten av 90-tallet fått innvilget ekstra penger ttil reise og opphold i utviklingsland, ifølge Wold. Rett før sommerens kom de første signalene om at denne finansieringskilden nå var stengt.

Hvor kommer denne endringen fra, undrer Wold seg.

- Verst var det med studentene som ringte fra utlandet og ikke hadde penger, forteller Wold.



40 000 av egen lomme

En av dem var Margrethe Gaassand. En uke etter hun ankom Orissa på østkysten av India fikk hun seg et lite sjokk. Avslag på både reisestøtte og støtte til det to måneder lange oppholdet. Pengelens, men ikke rådløs, overlevde hun på foreldrenes velvilllige økonomiske støtte.



Totalt regner geografistudenter at sommerens feltarbeid har kostet henne 40 000 kroner.



- Feltarbeidet er noe av vitsen med den internasjonale mastergraden i utviklingsstudier. Hadde jeg ikke hatt foreldre med økonomisk mulighet til å støtte meg, måtte jeg ha tatt opp et dyrt forbrukslån i banken.



Hun er en av tre studenter i sitt kull på det internasjonale masterprogrammet som har fått avslag.



Gaassand brukte flere måneder på å navigere seg i Lånekassens regelverk. Det finnes ikke noe standardisert søknadsskjema og lite informasjon om hvordan man går frem for å søke sommerstipend. I muntlig kontakt med saksbehandlere hevder Gaassand at hun ble forsikret om at hun var berettiget til sommerstipendet.



Institutthjelp til liten nytte

Geografisk institutt hjalp henne med å skrive søknaden som et vanlig brev. Instituttleder Asbjørn Karlsen la senere ved en attest om det faglige opplegget, og at feltarbeidet måtte legges i tiden mellom andre og tredje semester, det vil si mellom midten av juni og starten av august, på grunn av studiebelastningen i både vår- og høstsemesteret.



Til ingen nytte. For noen dager siden kom det endelige avslaget fra klageinstansen i Lånekassen.



Tilbake i Norge står nå Margrethe Gaassand med oppbrukte sparepenger og mer gjeld enn hun er bekvem med. På Dragvoll skal hun bruke høstsemesteret til å analysere dataene innsamlet under oppholdet i en landsby i den indiske delstaten Orissa. Hun har sett på kvinnerepresentasjon i lokale beslutningsorganer.



- Det kan nesten virke som om Lånekassen ikke ønsker at ordningen skal bli for godt kjent, mener Gaassand.





- Ikke endret praksis, sier Lånekassen

Kommunikasjonssjef Astrid Bugge Mjærum ved Statens lånekasse avviser at Lånekassen bevisst gjemmer bort ordningen med sommerstipend. Men hun kan ikke forklare den plutselige kursendingen fra tidligere når det gjelder geografistudentenes sommerstipender.



Hun bekrefter at Lånekassen gir støtte til feltarbeid som må gjennomføres om sommeren utenom det normale studieåret.



Geografisk institutt hevder studenter har fått denne typen støtte siden siste halvdel av 90-tallet. Det er først foran sommeren 2010 at noen har fått avslag. Kan ulike saksbehandleres vurderinger gi en vilkårlig behandling?



- Slike søknader vurderes individuelt, det finnes ingen egen støtterett for sommerstipend. Men det skal i utgangspunktet ikke være sånn. Det er ingen endring i praksis fra Lånekassens side, sier Astrid Bugge Mjærum som har konsultert Juridisk avdeling. – Regleverket tilsier støtte til denne typen feltarbeid på ett av to grunnlag: Enten ved at det gir ekstra studiepoeng, eller ved at det kan vises til at arbeidet må foretas på sommerstid.



Her har faglærer levert en ganske utførlig attest på akkurat det siste her?



- Det er ingen automatikk i at en slik attest utløser stipendet.



- Lånekassen legger seg i utgangspunktet ikke opp i hvordan NTNU legger opp det faglige, men det du beskriver gir ikke rett til støtte.