En gang i november lander en liten farkost på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko etter å ha reist gjennom rommet i ti år. Philea heter hun, og mandag besøkte hun NTNU med sitt eget roadshow.
Ut på tur. Utstillingen fyller en velvoksen semitrailer. Trondheim og Oslo er eneste norske stopp på Norden-turneen.Albert H. Collett
Modell. Landingsfartøyet Philea har touchdown i november. Ingen vet hva som venter.Albert H. Collett
Mandag stod modellen av Rosetta parkert i Sem Sælands vei, i en semitrailer mellom Realfagbygget og Bergbygget ved NTNU. Inni pågår Rosetta Roadshow, som i tida som kommer skal rulle rundt i hele Norden. Rosetta er et romfartøy som ble skutt ut i verdensrommet av den europeiske romfatsorganisasjonen ESA i 2004. Navnet er hentet fra steinen som hjalp oss å tyde hieroglyfene. Grunnen til navnevalget er at Rosetta kan hjelpe oss å finne ut mer om vår egen opprinnelse, intet mindre.
En tidsreise
Rosetta har med seg landingsfartøyet Philea. Dersom det klarer å lande på 67P/Churyumov-Gerasimenko, vil det bringe ESA opp i elitedivisjonen i romforskning: Ingen har klart å lande på en komet før.
- Poenget med å utforske kometene, er at de er tidskapsler. Der har tida vært frosset i uminnelig tid. Philea har med seg utstyr for å analysere overflaten, materialsammensetningen og dynamikken etter hvert som den nærmer seg og lander. Hva den lander i, vet vi ikke, om det er is, stein eller porøs masse. Klarer vi å analysere det, vil vi får vite mye mer den tidlige utviklingen av verdensrommet, forteller masterstudent Timo Stein på NTNU.
Han tar imot publikum i Rosetta-utstillingen sammen med Jari Makinen, som hadde ideen til Rosetta-showet og følger det rundt i de nordiske landene.
Tjoring med harpun
67P/Churyumov-Gerasimenko er fire kilometer i diameter. Siden den har masse, har den også gravitasjon, men svært mye mindre enn her på jorda. Derfor har Philea en liten rakettmotor på taket som skal holde den nede inntil den får skutt ut harpunen som skal tjore den fast. Føttene har også skruer som vil prøve å skru seg ned i underlaget.
Første fase i landingen skjer i august, når Rosetta begynner å orientere seg inn i en slags selvstyrt bane rundt kometen. Nøyaktig landingsdato er ikke klar, men midten av november er sannsynlig.
Få søker stipend
- Grunnen til at vi har laget denne utstillinga, er for det første at ESA og aktivitetene deres er svært mye mindre kjent enn NASA. Dernest er vi på jakt etter nye studenter, forteller de to.
Romforskning er ikke den største disiplinen på NTNU, men mulighetene er mange for den interesserte.
- Selv skal jeg videre til Cambridge. Ett av poengene her er at de nordiske landene, og kanskje særlig Norge har svært få søkere til stipend innenfor disse disiplinene, forteller Timo Stein.
Jari Makinen nikker bekreftende:
- Selv har jeg vært på CERN. Der fantes ikke nordiske studenter før noen ble klar over muligheten. Poenget er at her fins masse stipender tilgjengelige for studenter fra de nordiske landene.
