Småfagenes skjebne: Øksa senkes

Se også: Småfag under øksen

Det var i 2008 at NTNUs ledelse nedsatte et utvalg, ledet av dekan Kathrine Skretting, som skulle se nærmere på småfagenes vilkår ved NTNU. En av oppgavene utvalget fikk, var om det fantes ”fag som har mistet sin samfunnsrelevans og dermed bør avvikles.”

Mandag ble utvalgets rapport forelagt Dekanmøtet ved NTNU. Her skriver det blant annet: ”Utvalget konkluderer med at NTNU egentlig ikke har noe problem av strategisk eller praktisk betydning knyttet til små fag.”

Dermed er øksen senket, inn til videre.

Hva er ”fag” og hva er ”smått”?

Det var på bakgrunn av en henvendelse fra Kunnskapsdepartementet om at NTNU skulle vurdere hvilke avveininger man som universitet gjør med å ta hensyn til ”små og utsatte” fag, at utvalget ble besluttet nedsatt. Utvalget innså raskt at det her er problematisk både å definere hva som er ”fag” og hva som er ”smått”.

For å få et bilde av omfanget på de studieprogrammene ved NTNU som eventuelt kan kalles små fag, valgte utvalget å lage ei liste over studieprogram der antall registrerte studenter ble brukt som utvalgskriterium. Utvalget satte grensa ved 10 registrerte studenter i høstsemesteret 2008.

Ment det som kan regnes som ”små fag” er ikke er en permanent tilstand, skriver utvalget i sin rapport. Dette endres over tid.

”Derfor kan ikke en eventuell beslutning om å gjøre drastiske endringer i den faglige porteføljen tas ut fra en betraktning på ett bestemt tidspunkt, men må basere seg på observasjoner over lengre perioder,” heter det videre. Dermed må det ryddes.

På ”små fag”-lista sitter man igjen med etter en slik opprydding, finner utvalget en del av det man kan kalle tradisjonelle og delvis også svært sentrale universitetsfag:

• masterprogram i kristendomskunnskap
• masterprogram i statistikk
• masterprogram i fonetikk
• masterprogram i lingvistikk
• masterprogram i fransk
• masterprogram i tysk
• masterprogram i matematikk

Rapporten minner om at matematikk definitivt ikke er et lite fag ved NTNU, selv om det er et lite program: Som fag inngår det blant annet i alle siv.ing-programmene. HF-programmene på denne lista er ikke spesielt store målt i antall studenter, men de kan i alle fall karakteriseres som sentrale fagområder, poengterer utvalget. Fonetikk og lingvistikk er, og kommer alltid til å være, små målt i antall studenter – og særlig på masternivå.

Likevel er de viktige disipliner i alle akademiske språkmiljø, og er sentrale fag på et breddeuniversitet. Fremmedspråkene tysk og fransk vil de fleste mene er helt nødvendige i fagporteføljen på et europeisk breddeuniversitet, uansett størrelse målt i antall studenter.

Kritiserer IFM

Utvalget foreslår en egen sentral ”småfags-pott” som fakultetene kan søke om ressurser fra til studieprogram som i en avgrenset tidsperiode ikke passer til de ordinære kriteriene i Inntektsfordelingsmodellen (IFM).

Det er gjennom IFM pengene fordeles fra sentralt hold og ut på fakultetene. Modellen skal være et styringsredskap for NTNUs ledelse, og knesette hvilke kriterier pengene skal fordeles etter. Det skal være en sammenheng mellom oppnådde resultater og tildelte ressurser.

Utvalget tar til orde for en revisjon av IFM, som det mener bærer med seg flere svakheter. Modellen premierer i for stor grad teorifag med mange studenter, mener det.

”Ved revideringen av inntektsfordelingsmodellen bør vi ta hensyn til at NTNU har flere program som alltid vil og skal ha et begrenset antall studenter. Utøvende musikk og utøvende bildekunst er et gode eksempler på det”, fastslår utvalgets rapport.