SVT-fakultetet legger ned sitt store bachelorprogram i samfunnsvitenskapelige fag og erstatter det med ni nye bachelorprogrammer. Prodekan Olav Fagerlid mener omleggingen kan øke interessen for bachelorstudiene.
Svar. Endringene i neste års studieprogramportefølje kan leses som svar på nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Det mener prorektor for utdanning Berit Kjeldstad, som orienterte styret om saken før helgen.Frida H. Gullestad
- Dette betyr at vi i enda sterkere grad kan profilere studieprogrammer. Enkelt sagt blir stort sett alle fordypningsfagene som lå under den store BSV-paraplyen nå profilert som egne studieprogram, sier Fagerlid.
Modent for omlegging
Etter et par-tre år med diskusjoner leverte et eget utvalg en innstilling om endringene for en tid tilbake. Også studentene har etterlyst bedre muligheter for fordypning innen fagdisipliner, og Fagerlid oppfatter at studentene er positive til endringene. Søkningen til bachelorstudiene samlet er stabil, og utgjør nesten 40 prosent av fakultetets opptaksramme. De er et viktig rekrutteringsgrunnlag for mastergradsprogrammene, derfor er det viktig at studiene fungerer godt.
SVT venter ikke store endringer i søkerinteressen, men ser ikke bort fra en mulig økt interesse for bachelorstudiene.
Flere effekter
Prorektor for utdanning Berit Kjeldstad ser for seg rene kinderegg-effekten:
- Planen er at dette skal gi bedre kvalitet, tydeligere læringsmål og styrking av den faglige profilen i bacheloren, sier hun.
I tillegg skal endringene skje uten at fakultetet må tilføres nye ressurser - blant annet fordi man slipper parallellkjøring av emner slik man har nå.
Bekymret for studieprogramvekst
Da Kjeldstad gikk gjennom de første skissene til studieprogramportefølje for 2011/12 før sommeren, var styret skeptisk til den stadige økningen i studieprogram. Fra 2003 til i fjor økte antall program fra 179 til 258. Nå fortsetter tendensen, ikke minst på grunn av omleggingen ved SVT.
- Styret sier allikevel ja til endringene som er foreslått. Dette fordi forslaget er fornuftig –og fordi det ikke skal medføre økt ressursbruk, sier Berit Kjeldstad.
Før helgen gikk hun en ny runde med styret, som skal ta endelig stilling til studieprogramporteføljen i desember.
Den store og vidt sammensatte porteføljen er utfordrende for NTNU. I et globalt utdanningsmarked med stor konkurranse gjelder det å være tydelig. Fagprofilen skal speile universitetets ambisjoner og identitet. Samtidig ønsker også Kunnskapsdepartementet at NTNU er tydelig.
- De ønsker at vi er klare på hva vi skal ha av utdanningstilbud. Vi skal ikke favne bredere. Endringene gjør vi på områder vi skal styrke: Lærer, helse/HMS, teknologi og entreprenørskap, sier Kjeldstad.
Svarer med nye fag
Det er nettopp på disse feltene KD etterlyser økt utdanningskapasitet. NTNU svarer med å opprette et nytt, toårig masterprogram i lærerprofesjon og yrkesutøvelse. Dette er for øvrig det eneste nye masterprogrammet ved NTNU i denne runden. Faget er ment som en påbygging for de som allerede har allmenlærerutdanning.
I tillegg kommer masterprogram i rådgivning, samt femårig lektorutdanning i estetiske fag. Starten på dette faget er utsatt i ett år, til høsten 2012.
Innen helse kommer allerede mye omtalte nye studieretninger i henholdsvis forebygging og behandling av overvekt.
Det tilbys også et masterprogram i HMS under realfagsområdet.
Entreprenørskap for samfunnsvitere
Det skal også gjøres grep som øker rekrutteringsgrunnlaget til toårig masterprogram innen entreprenørskap. Dette tilbys teknologistudenter i dag, men fra neste høst opprettes et eget program for studenter med realfaglig bakgrunn. SVT-fakultetet tar også sikte på å foreslå et nytt masterprogram i entreprenørskap beregnet på studenter med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Dette vil i tilfelle gjelde fra høsten 2012.
I allianse med utlandet
Allianser med utenlandske institusjoner blir stadig viktigere for å skape studietilbud som ellers ikke ville latt seg realisere. Ulike fagmiljøer og fakultet ved NTNU er med på i alt syv søknader til Nordisk Ministerråd om å få være med i Nordic Masterprogrammes (NMP). I alt har 34 søkere meldt seg, kun seks vil få søknaden innvilget når svarene kommer i slutten av november.
Berit Kjeldstad er glad fagmiljøene har tatt oppfordringen om å søke.
- Veldig positivt, sier Kjeldstad, som minner om at nåløyet er trangt.
- Får vi positivt svar på ett prosjekt, skal vi være glade, sier NTNUs prorektor for utdanning.
Lar medisinsk teknologi bestå
Svak søkning gjennom flere år, gjorde at NT-fakultetet i vår ønsket å legge ned det internasjonale masterprogrammet i medisinsk teknologi. Dette ville i så fall gått på tvers av styrets signaler om at det er viktig å utvikle tilbud knyttet til NTNUs tematiske satsingsområder. Nå har fakultetet snudd – og viderefører programmet i tre år til.
- Fagmiljøene er utfordret til å ta et større ansvar for rekruttering. Om det viser seg å ikke hjelpe, må vi spørre oss om selve konseptet er riktig, sier NTNUs prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad.
