Sykepleierstudenter jobber og tjener mest

Dette er tall fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2010), laget av TNS Gallup på oppdrag for studentsamskipnadene i Trondheim, Oslo og Bergen.

Gjennomsnittlig lønn for alle studenter ved NTNU er 56 000 kroner i året. Ved UiB tjener studentene 61 000 kroner mens Oslo-studentene har 72 000 kroner å rutte med. Dette er et ”trimmet gjennomsnitt”, som vil si at 2,5 prosent av de høyeste inntektene er fjernet. I praksis betyr dette et øvre kuttpunkt på 320 000 kroner i året.

LES MER: Skatt og stipend går opp i opp

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU, benytter anledningen til å feire heltidsstudenten ved NTNU. ”Hurra for sisteplass!”, skriver han på rektors blogg.

11 måneders støtte

- Jeg er helt overbevist om at heltidsstudenten er bra for studentene, som blir ferdig raskest mulig. Det er bra for institusjonen, som får størst mulig effekt av våre ressurser og det er bra for samfunnet, som får ut kandidater uten at det tar for mye tid, sier Digernes.

Rektor støtter studentenes krav om 11 måneders studiestøtte:

- Studentene tjener i snitt mer enn 2/3 av det de får i lån og stipend. Dette forteller at studentene ikke kan leve på den måten de ønsker å leve kun på studiefinansieringen, sier Digernes.

Jobber minst ved NT

Bryter man tallene ned på enkelte fakultet ved NTNU ligger Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) på inntektstoppen, med et trimmet gjennomsnitt på 68 000 kroner i året. Hele 13 prosent av studentene ved SVT tjener mer enn 129 000 kroner i året.

Lavest på inntekststigen er studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT), som gjennomsnittlig tjener 42 000 kroner i året. Hele 49 prosent av NT-studentene tjener under 30 000 kroner i året. Deretter følger Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME), med 49 000 kroner i året og Det medisinske fakultet (DMF) med 53 000 kroner.

Foreldrenes økonomi hjelper

Rektor Digernes påpeker at svarprosenten for de enkelte fakultetene varierer sterkt, og at man skal være forsiktig med å trekke for sterke konklusjoner om hvem som får hjelp hjemmefra og ikke. Like fullt mener han at foreldrenes inntektsgrunnlag har betydning for studentenes egen følelse av økonomisk robusthet. I undersøkelsen defineres ”økonomisk robust” som det å sjelden eller aldri ha vansker med løpende utgifter, og at man mesteparten av fjoråret ville klart å håndtere en uforutsett regning på 5000 kroner.

Økonomisk sårbare ved HF

På tross av å være de med minst inntekt er studentene ved NT blant de mest ”økonomisk robuste”, slik de definerer seg selv. Hele 55 prosent definerer seg om robust. Til forskjell definerer 39 prosent av HF-studentene seg som ”økonomisk sårbare”, som vil si at man av og til eller ofte har økonomiske vansker og at man ikke ville greid en stor uforutsett regning.

- Det er klart at foreldreøkonomien betyr noe. I den grad det er en forskjell, understreker det at den offentlige studiefinansieringen er viktig for å gi like muligheter, sier Digernes.

Sykepleierstudentene jobber mest

For å finne studentene som tjener mest i Trondheim må man imidlertid se utenfor universitetet - til Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Dronning Mauds Minde (DMMH).

I Trondheim er det sykepleierstudentene ved HiST som jobber desidert mest. Her er en trimmet gjennomsnittlig årsinntekt 82 000 kroner. Deretter følger HiST-teknologene og økonomene, med 79 000 kroner og 76 000 kroner i året.

- Jeg tror helsesektoren ville løpt på en rekke problemer om de ikke hadde sykepleierstudentene å støtte seg til, sier Gunnar Bendheim, studiedirektør ved HiST.

Forklaringen på hvorfor HiST-studentenes tjener mest av Trondheimsstudentene mener han ligger i at HiST-tallene også omfatter studenter under etter-utdanning.

Omtrent én av fire sykepleier- og teknologi-studenter ved HiST jobber inn mer enn 129 000 kroner i året. For studentene på Gløshaugen er dette tallet betraktelig lavere - her både jobbes og tjenes det mindre. For eksempel er det svært få av studentene ved NT, IME og DMF som tjener mer enn 129 000 kroner i året, henholdsvis tre, fire og seks prosent.

Kun kroner i lommeboken?

- Sykepleierstudentene har gjerne tilknytning til arbeidslivet fra før og lett tilgang på relevant arbeid, som kvelds- og helgevakter, sier Bendheim ved HiST.

Disse studentene har dessuten mye praksis i utdanningsløpet, hvor de kan etablere kontakter. Til forskjell kommer flere av NTNUs teknologistudenter rett fra allmennfag på videregående, tror Bendheim.

- HiST-teknologene tar veien om yrkesfag og noen års arbeid. Dermed har de lett tilgang på kontakter og relevant arbeid.

Å jobbe underveis i studieløpet blir først problematisk når en student prøver å være fulltidsstudent og stryker.

- Man kan jo også si at det er faglig relevant for studentene å ha kontakt med arbeidslivet, sier Bendheim, og får støtte fra Digernes:

- Et aspekt som undersøkelsen ikke forteller om er hva slags jobber dette er – er det studierelevant eller bare kroner i lommeboken? spør Digernes.

Heltidsstudenter ved NTNU

Sammenlignet de andre store universitetene er det NTNU-studentene som tjener minst.

68 prosent av NTNU-studentene befinner seg på den nedre enden av skalaen - det vil si gruppene som tjener under 30 000 kr i året og mellom 31 000 kr til 60 000 kr i året. Like fullt er Trondheims-studentene mer økonomisk robuste enn studentene i de andre store byene. Omtrent halvparten defineres som ”økonomisk robuste”, og universitetet har færre sårbare enn i de andre store byene.