Trangt på Dragvoll - romslig på Gløshaugen

For NTNU er det ikke mangel på areal som er problemet, den største hodepinen er den svært ujevne fordelingen mellom fagmiljøene:

Beregninger gjort i fjor viser at Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) og Det humanistiske fakultet (HF) har 0,5 - 0,6 kvadratmeter leseplass per student. Til sammenligning har hver student ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) 2,2 - 2,4 kvadratmeter til rådighet.

Dragvoll vs. Gløs

- Utfordringen er å bruke det vi har bedre. Dette er også grunnen til at vi har en plan om å åpne alle leseplasser for lavere grad for alle studenter på NTNU fra høsten 2012, sier Lise Trondsen Sagdahl.

Hun er prosjektleder for NTNUs store prosjekt om internhusleie som søkes innført fra neste høst. Prosjektet legger opp til en norm med minimum 20 prosent dekning av leseplasser for studenter på lavere grad.

UA skrev i går om frustrerte Gløshaugen-studenter som fortalte om kampen om å finne en plass å lese, som nå blir tøffere ettersom eksamensperioden står for døren. Studenter fra begge campuser deltar i denne kampen. UA erfarer at det er tendenser til gnisninger fordi studenter på Gløshaugen føler at Dragvoll-studenter tar “deres” leseplasser.

Sagdahl setter pris på studentenes engasjement i saken. Situasjonen for studentene på lavere grad illustrerer nemlig hele problemet med dagens ordning – og som internhusleieprosjektet søker å rydde opp i.

Reservert egne studenter

- På Dragvoll er underdekningen stor og utbygging er helt nødvendig for å gjøre situasjonen der bedre. På Gløshaugen og Øya er det en stor overdekning på rundt 3 800 arbeidsplasser for studenter i forhold til normen, i følge prosjektlederen.

Noen av disse plassene er riktignok datasaler som vil gå under betegnelsen undervisningsrom eller studentlaboratorier. Dermed regnes de ikke med som rene studentarbeidsplasser –selv om de kan også benyttes som det.

- Utfordringen på Gløshaugen er at lesesalene for lavere grad fortsatt har et begrenset antall brukere. IVT har for eksempel plasser nok til nesten alle sine studenter på alle årskurs. Derfor har de frem til nå valgt å reservere plasser for studenter på ulike studieprogram. Det samme gjelder til dels IME, sier Sagdahl.

Dette betyr at mange saler står tomme mens disse studentene er på forelesning. Andre som skulle hatt et sted å lese har ikke tilgang til disse rommene.

- Det er dette vi håper å rette på – og selve motivasjonen bak felles lesesaler for lavere grad, sier hun.

Fra høsten vil de salene som finnes kunne utnyttes bedre og fordelingen bli mer rettferdig. I eksamenstiden vil undervisningsrom og grupperom omdisponeres til lesesaler – og da økes kapasiteten betydelig, i følge prosjektlederen.

Felles opplevelse

Fjorårets undersøkelse om læringsmiljø som SiT stod bak, viste at studentene på IVT og HF har samme opplevelse av at det er dårlig tilgang på leseplasser – til tross for at IVT-studentene har fire ganger mer plass per student – på alle årskurs.

Overfor UA påpekte studenttillitsvalgte at de mente selve normen på 20 prosent dekning er for lavt satt. Sagdahl sier hun forstår et slikt ønske, men dekningsgraden er en politisk og økonomisk avgjørelse. En leseplass koster rundt 5000 kroner per år bare i drift av arealene.

Minimumskravet er satt for å sikre at NTNU har et visst antall leseplasser for studentene. Med stadig vekst i forskningen kan det gå utover areal til studentene. I følge lederen for NTNUs internhusleieprosjekt er 20 prosent en relativt høy dekningsgrad sammenlignet hva andre universiteter og høgskoler tilbyr sine lavere grad studenter. Universitetet i Oslo har for eksempel 30 prosent dekningsgrad i snitt for alle årskurs.

600-900 plasser i manko

Hvis normen skal følges strengt, mangler Dragvoll rundt 900 plasser for å få 20 prosent dekning på lavere grad. I praksis er noen saler så tett møblert at underdekningen er på rundt 600 – om man bare teller antall pulter.

I tillegg til den generelle situasjonen har IME hatt en spesiell situasjon i høst. En lesesal med rundt 100 plasser har stått stengt hele høsten fordi den bygges om til laboratorium. Studentene har fått erstattet 60 plasser av langt dårligere kvalitet - spredt rundt på ulike steder. Salen blir ikke erstattet før i vårsemesteret.

- Det er god tilgang på saler på Gløshaugen, men for studentene som i en periode mister den salen de kjenner kan det være frustrerende å måtte finne alternative arbeidsplasser så lenge mange saler i dag er forbeholdt enkelte studieprogrammer. Fakultetene er flinke til å finne løsninger. Også bibliotekene øker stadig antall arbeidsplasser for å gi studentene bedre tilbud, sier Lise Trondsen Sagdahl.