For første gang i NTH/NTNUs historie forsvarer tredje generasjon sin doktorgrad. Aksel Lydersen disputerte i 1950, sønn Stian Lydersen i 1988. I dag mandag forsvarer sønnesønn Lars Lydersen sin doktorgradsavhandling. Han er iført kjole og hvitt som farfar brukte i 1950.
Sønn og sønnesønn har ikke før satt seg i UAs lokaler, før første spørsmål får dem til å begynne å kjekle: Hvor kort tid kan det gå mellom to generasjoners disputaser, optimalt sett? Saksopplysning: Den eldste Lydersen var 31 år da han disputerte, det samme var sønnen, mens den yngste er 29 år.
Far Lydersen mener 30 år er naturlig, mens sønnen holder på 20. Argumentet er at dersom sønnen disputerer ti år yngre, og sønnesønnen tyve år yngre, vil det bare gå to tiår mellom hver disputas. Far Lydersen ser noe forvirret ut, før han gir seg.
- Sånn har det vært hjemme rundt kjøkkenbordet vårt, smiler Lars.
I virkeligheten gikk det 38 år mellom første og andre Lydersen-disputas; 23 år mellom andre og tredje.
Både farfar og far var professorer ved NTH. Den yngste Lydersen har fått jobb i et oppstartsfirma i Oslo, og har foreløpig ingen planer om en professorkarriere, hverken ved NTNU eller noe annet sted. Men han slår åpenbart ikke muligheten fra seg, da han påpeker at far Stian jobbet i Sintef noen år før han begynte som forsker på Gløshaugen.
Avhandling på tysk
Aksel Lydersen, disputerte i 1950 med avhandlingen "Untersuchungen über Wärmeübergang und Druckfall in Kugelstapeln beim Durchblasen von Luft : mit Anwendung auf das Gefrieren von Nahrungsmitteln in Luftstrom". Avhandlingen dreide seg om nedfrysing av kulepakninger, for eksempel rosenkål eller erter.
Aksel Lydersen var sentral i oppbyggingen av fryserier i Norge etter 2. verdenskrig. Han ble senere professor i kjemiteknikk ved NTH, og var aktiv forsker inntil sin død i 1995.
Medisinsk statistikk
Stian Lydersen disputerte i 1988 med avhandlingen "Reliability Testing Based on Deterioration Measurements". Dette er relevant for prediksjon av levetider, og avhandlingen fokuserte på pålitelighet av utstyr som ble brukt i oljeindustrien. Disse metodene er også relevante i medisinsk forskning. Stian Lydersen er i dag professor i medisinsk statistikk ved Det medisinske fakultet, NTNU.
Kvantekryptografi
Lars Lydersen disputerer i 2011 med avhandlingen "Practical Security of Quantum Cryptography". Dette dreier seg om deteksjon av sikkerhetshull i kvantekryptografi. Kvantekryptografi brukes til koding av hemmelige meldinger, bl.a. i forsvaret i enkelte land. Lars Lydersen har tidligere bl.a. presentert dette i Dagsrevyen. En av artiklene i avhandlingen er publisert i Nature Photonics.
Fulgte kallet
Ifølge far Stian har sønnen Lars fått gullkantede jobbtilbud etter at han ble kåret som årets IT-student i 2006.
- Men han fulgte kallet, fastslår faren, synlig stolt.
Tilsvarende stolt er Lars over sin doktorgradsavhandling, som inneholder 13 artikler, hvor han er førsteforfatter på åtte av dem. – Dobbelt så mange som behøves, sier han.
Ved siden av at Stians sønn Lars tar doktorgraden, studerer også Lars’ to yngre søsken realfag ved NTNU.
Hva behøves for å komme seg helskinnet gjennom doktorgradsløpet? Bortsett fra talent, dreier det seg om at man må vite hva man begir seg ut på, mener far Stian. Mens sønnen Lars fremhever hvor lurt det er å begynne med en gang, ikke jobbe først. Så slipper man å gå ned i lønn for å jobbe desto hardere.
- Så må du også få med at jeg har fått masse støtte fra samboeren min, Camilla, legger Lars Lydersen til.
Axel Lydersen (til venstre) forsvarer sin avhandling i 1950, i kjole og hvitt. Sønnesønn Lars er iført samme kledning i dag.Privat
En ung Stian Lydersen i tida da han disputerte.Privat
Lars Lydersen disputerer i dag mandag.Tore Oksholen
