Unik master i smerte og lindring ved livets slutt

Medikamentene finnes, det gjør også nasjonale og internasjonale retningslinjer på feltet. Problemet er at helsevesenet har for få medarbeidere som er kvalifisert i palliasjon og håndtering av smerte. 

- Det blir stadig viktigere å kunne møte dette. Behovet er enormt stort. Helsevesenets største utfordring de neste ti årene er at det ikke vil være nok folk til alle oppgavene. 

Det sier Stein Kaasa, Nordens første professor i palliativ medisin og en av pådriverne for å få etablert landets første master innen smerte og palliasjon ved NTNU. Spisskompetente klinikere og forskere ved NTNU har gått sammen og skaffet undervisningsressurser for å løfte dette feltet.

Flere blir eldre

Årsaken til at behovet øker er at flere av oss blir eldre, i følge Kaasa.

Flere får kreft, og flere kroniske hjerte- og lungesykdommer som fordrer lindrende behandling. Pasientene lever også lenger enn før med sammensatte sykdommer, fordi den medisinske behandlingen er blitt bedre.

- I takt med politiske ambisjoner og løfter, øker også øker folks forventninger til hva slags helsetjenester de kan få. Når vi i tillegg ikke har nok kvalifiserte folk til å dekke oppgavene må vi svare slik vi gjør nå: Ved å satse på å utdanne flere og lære opp folk som allerede har en grunnutdanning, sier Kaasa.

De første 14 masterstudentene ble tatt opp ved Master i klinisk helsevitenskap – studieretning smerte og palliasjon i høst. Helt nytt er det at noen av emnene nå tilbys som etterutdanning gjennom NTNU Videre.

I tillegg tilbys de også som rene kurs for sykepleiere, fysioterapeuter, leger, psykologer og andre helsearbeidere. Før helgen deltok i alt 90 personer på vårens første kurs. Kaasa foreleste i palliasjon, ett av de store temaene på studieretningen. Han er også viseadministrerende direktør ved St. Olavs Hospital, og har bidratt sterkt til utvikling av palliasjon som fagfelt i Norge og internasjonalt.

Lever med unødige smerter

Følgen av at det ikke finnes fagfolk nok med palliativ kompetanse og kunnskap om kronisk smerte er rett og slett unødig lidelse, ifølge fagfolkene. 

- Tallene som sier at rundt 50 prosent av kreftpasientene ikke får god nok smertelindring er pålitelige. Dette er smerter man i realiteten kan behandle. Hovedgrunnen, mener vi, er at vi ikke er gode nok, hverken til å registrere, diagnostisere eller behandle. Medikamentene finnes, sier Kaasa.

På det nye masterstudiet er det mye trening på disse tingene. Før var mye forbeholdt legene. Målet er å endre oppgavefordelingen, slik at sykepleiere kan gjøre mer av dette.

Blant verdens beste

Kaasa kom til daværende Regionsykehuset i Trondheim i 1992, da fagfeltet palliasjon så å si var ikke-eksisterende. I løpet av de siste 20 årene har de bygget opp et faglig sterkt og integrert tilbud ved Kreftklinikken som også har et regionalt kompetansesenter i lindrende behandling.

- I all beskjedenhet vil jeg kanskje si vi har ett av de beste pasienttilbudene i verden på dette, sier Kaasa.

Forskningen skjer gjennom PRC - European Palliative Care Research Centre - NTNU, som Kaasa leder. 13 samarbeidssentre arbeider for å gjennomføre store internasjonale multisenterstudier, i tillegg til sentre i Australia og Canada. Regionalt er det PRC sitt kliniske forskningskontor som drifter studier som utføres på sentre i Midt-Norge.

I 2010 etablerte de et internasjonalt ph.d. program i palliasjon ved NTNU. Fem kandidater har disputert, per i dag er 18 ph.d.-kandidater oppmeldt.

Smidig og fleksibelt

Gjennom prøveprosjektet Orkdalsmodellen utvikler Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital sammen med NTNU et opplegg for hvordan helsevesenet kan organiseres best mulig på dette feltet.

- Idéen er å gi pasienten et tilbud der det ikke er forskjell på kommunehelsetilbud og sykehustilbud. Det er vi som må koordinere og samarbeide bedre, og sikre at den riktige kompetansen finnes på Orkdal sykehus og i de 12-13 samarbeidskommunene. Da er sykepleierne i Orkdalsregionen helt sentrale, og nettopp mange av dem deltar nå på kurs hos oss, sier Kaasa.

- Studietilbudet er smidig og fleksibelt. Vi har valgt å være inkluderende. Om det er 60 eller 120 på forelesning spiller ingen rolle. Begrensningen settes på masternivå, fordi vi ikke har veilederkrefter til flere.

Kaasa understreker at det nye studietilbudet er et resultat av stor felles dugnadsvilje fra folk som brenner for fagfeltet.

Anne Kari Knudsen, Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink (bildet) er sentrale pådrivere, sammen med Kaasa. Gjeilo er sykepleier med doktorgrad. Hun jobber ved sykehuset, og er førsteamanuensis II ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Knudsen er forsker ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og leder ved Kompetansesenter i lindrende behandling. Borchgrevink er overlege og professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnistikk.

129 søkte 10 plasser

Knudsen forteller at interessen har vært stor. Det var 10 heltidsplasser på masterstudiet. Av 129 søkere hadde 62 hadde smerte og palliasjon som førstevalg. Blant studentene er flere allerede utdannet, som sykepleier, farmasøyt, fysioterapeut, lege og psykolog.

Deltakerne via NTNU Videre har 20 plasser. De får 7,5 studiepoeng og avlegger de samme eksamenene.

- Her er det mange fra kommunehelsetjenesten, men også medisinerstudenter deltar. Folk vil øke sin kliniske kompetanse, og mange har nok et ønske om å være med og forme videre det helsetjenestetilbudet de er en del av, sier hun.

Hun beskriver reflekterte studenter med mye praktisk kunnskap.

- Vi møter folk med engasjement og et brennende ønske om å lære mer for å gjøre en bedre jobb. Ildsjeler, med behov for faglig påfyll og kompetanse, sier Knudsen.

- Kaasa snakker om dugnadsvilje og mange fra fagmiljøet som drar lasset sammen?

- Samarbeidet med smertemiljøet er veldig godt og har vært avgjørende for å få til dette undervisningstilbudet. Erfarne klinikere og forskere underviser. Velviljen er stor fra mange hold, drivkraften er å skape best mulig behandling.