Har du hørt om Trondheim Humanities Institute eller American University of Norway? University of Antarctica skal visstnok ha campuser rundt omkring på det isdekte kontinentet. På forsiden er det foto av smilende studenter i sommersol, hvor man kan skimte trær i bakgrunnen.
LES OGSÅ: Stud.bedrag
Kappløp mot svindlere
Ved en anledning fikk NTNU 18 identiske søknader med identiske adresseopplysninger på alle søkerne. Agentene hjelper studenter med å sende ut søknader, mot betaling. Agentene sender ofte ut søknader en masse, til et stort antall universiteter, gjerne i flere land. Også flere norske institusjoner kan få identiske søknader, men det er fremdeles slik at hver institusjon behandler alle søknader på hver sin kant. For åpenbart useriøse eller falske søknader, representerer dette mye bortkastet arbeid.
- Det er et evig kappløp mellom oss og jukserne, sier Alterskjær. NTNU har en hel stilling dedikert til verifisering og godkjenning av utenlandske søknadspapirer.
NTNU er vert for et nasjonale forfalskningsseminaret i april/mai med internasjonale forfalskningseksperter som foredragsholdere.
Det kan være at universitetene kun skraper i overflaten.
- Det er mulig. Den eneste sikre måten å finne svaret på det, er ved å sjekke alt og alle. Det har vi ikke mulighet til.
Å gå alle søknader og alle papirer etter i sømmene, er en uoverkommelig oppgave for ett enkelt universitet. Blant annet er man avhengig av inngående kunnskaper om landenes utdanningssystemer. NTNU behandler de aller fleste sakene selv, men benytter seg også av et stort nettverk av internasjonale eksperter i Nederland, USA, Sverige og Estland i spesielt kompliserte saker. Internasjonal seksjon benytter seg fra tid til annen av råd fra den tidligere FBI-etterforskeren Alan Ezell. Han er en nestor innenfor feltet diploma mills og er medforfatter av en fersk bok som beskriver milliardindustrien som ruller ut tusenvis av falske bachelor- og mastergrader – hver uke.
Søppelgrader
Dette er akademias «spam» - og den rammer også lille Norge.
Det finnes en rekke humanities institutes rundt om i verden. Det eneste som skiller dem er navnet på byen eller landet i navnet. Ved litt internettsporing viser det seg at nettstedene stammer fra samme server i Tsjekkia. Samme person står bak alle nettstedene, mener Alterskjær - ikke ulikt hva Anders Behring Breivik tjente penger på før 22. juli-angrepene.
Teknologiske forfalskninger
Dette er velkjente diplommøller, og langt fra de eneste.
Korrekturlakkens tid for pynting av papirer er forbi. Alterskjær har eksempler på hele skalaen av falske vitnemål – fra de mest stupide og amatørmessige, til utsøkte forfalskninger som overgår mange pengefalsknerier. Det blotte øyet kommer til kort. Av og til kreves det høyteknologiske apparater og eksperter på forfalskninger for å kunne avsløre et uekte vitnemål. Det handler om papirkvaliteter, farger, trykk, vannmerker, stempler, underskrifter og innbakte metalltråder.
Alle statlige russiske universiteter for eksempel utsteder vitnemål på en spesiell papirkvalitet – kalt Goznak – ikke ulikt seddelpapir. Dette papiret distribueres ikke fritt. På nettet averterer imidlertid svindlere med at de selger falske vitnemål på dette papiret – hvilket indikerer at disse folkene har bestikkelige medsammensvorne på «innsiden», tror Alterskjær.
Enkelte amerikanske universiteter har helt sluttet å ta inn studenter direkte fra Russland.
Maktesløse overfor korrupsjon
Neste skritt på bedrageriets stige, er bestikkelser. Akademia er ingen korrupsjonsfri sone i samfunnet. Det er mulig å ha en studentmappe i arkivet, eller en utro tjener på rett plass, selv om vedkommende aldri har satt sine bein på campus. Slik kan falske vitnemål likevel «bekreftes».
Under slike forhold står NTNU og andre institusjoner maktesløse. Noen land er det spesielt fokus på, opplyser Hilde Skeie, leder av Internasjonal avdeling på NTNU.
Likheter med innvandring
Det er full åpenhet om at NTNU ikke godkjenner høyere utdanning fra land som Irak. Årsaken er rett og slett at situasjonen i det krigsherjede landet tilsier at det er umulig å få verifisert papirer. Tragisk for dem det gjelder, men:
- Vi har ingen mulighet til å sjekke om en bachelor i ingeniørvitenskap er ekte eller ikke, sier Alterskjær.
NTNU og andre norske universiteter har en plikt gjennom Lisboakonvensjonen til å tilrettelegge også for søkere som kommer fra land hvor utdanningen ikke kan versifiseres. Slike søkere blir derfor vurdert for generell studiekompetanse og opptak, i følge Alterskjær.
Profesjonelle agenter eller mellommenn, har oversikt over praksisen for opptak i ulike land og ved ulike universiteter. Internasjonaliseringen deler karakteristika med asyl og innvandring. Hvis det strammes inn et sted, øker ofte pågangen et annet sted.
Politianmelder alle tilfeller fra Norge
Det er få saker i Norge. Liv Løberg var leder for SAFH, organet som gir helsepersonell autorisasjon, da hun selv ble tatt med falske vitnemål. Universitetene har et langt tøffere kontrollsystem enn de fleste arbeidsgivere, mener Alterskjær, som likevel tror at naiviteten i Norge er stor, og tilfellene langt flere enn hva som kommer frem.
-Vi ber om at alle vitnemål sendes direkte til oss fra utdanningsinstitusjonene selv, og ikke via søkeren. Det sier Hilde Skeie, leder av Internasjonal seksjon ved NTNU. Det reduserer i alle fall omfanget betraktelig, tror Skeie. - Helt sikre kan vi imidlertid aldri være.
Utfordringen gjelder søkere til internasjonale masterprogrammer utenfor utvekslingsavtalene. I år meldte rundt 9000 interesse for å søke i første, foreløpige runde. Dette antallet ble etter første siling redusert til omkring 1500 søkere. Alle disse må få sin alma mater til å sende dokumentasjon direkte til NTNU. Det føres ikke statistikk over oppdagede tilfeller av forsøk på bedragerier.
Alle tilfeller som oppdages, blir imidlertid rutinemessig og uten unntak, politianmeldt. Dette gjelder personer som allerede oppholder seg i Norge.
Verifiseringsbyrå i Kina
Systemet er avhengig av tillit. Denne tilliten er i ferd med å rakne i store studentland, som USA og Storbritannia.
Dette har Kina tatt konsekvensen av, et land som rapporter beskriver som en av verstinglandene hva gjelder forfalskninger. CDGDC - China Academic Degrees and Graduate Education Development Center - er et nasjonalt verifiseringsbyrå. CDGDC har oversikt over alle kandidater fra alle akkrediterte institusjoner i landet, og kan raskt og direkte oversende bekreftelse på søkere. Mange vestlige institusjoner har ifølge Alterskjær tilknyttet seg det relativt nystartede byrået, deriblant NTNU.
-Det letter arbeidet enormt, sier Alterskjær. For søkere fra Pakistan bruker NTNU en tilsvarende tjeneste.
Et prosjekt i Europa (DSDP) ser på om det er mulig å etablere et system for å sende elektroniske vitnemål mellom lærestedene, slik at papirproblematikken elimineres. Det ligger imidlertid langt fram å etablere noe lignende i mindre utviklede verdensdeler.
