Vil ha flere studenter tidlig inn i forskning

- Vi mener dette vil bidra til å heve studiekvaliteten, det vil bety et konkurransefortrinn for fakultetet, og det vil øke interessen for ph.d-studier.

Det sier studentene Jone Rivrud Rygg og Sondre Gjengedal, som har tatt initiativet til pilotprosjektet ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT).

Svært relevante jobber

I alt fem institutter deltar, men bygg, anlegg og transport (BAT) blir særlig involvert. De skal ansette ni av de rundt tyve nye forskningsassistentene, og instituttleder Marit Støre Valen finpusser nå på utlysningsteksten. Tilbudet retter seg mot studenter fra 3 og 4 årskurs, og hun er spent på responsen. Fagmiljøene vil ha ulike opplegg, og ordningen skal evalueres neste vår.

- For studentene vil dette være veldig relevante deltidsjobber, i forhold til å for eksempel jobbe i en kafé eller bak et kasseapparat, sier hun.

Lønnen ligger på trinn 19-21, som er på nivå med studentassistenter. Omfanget vil være etter avtale, trolig mellom 80 og 120 timer i semesteret.

Inspirert av MIT

For de to studentene som står bak initiativet startet det med et seminar i regi av Universitet- og høgskolerådet i fjor høst. Tema var hvordan knytte forskning og utdanning tettere sammen. Jone Rivrud Rygg har i år sittet i NTNUs styre, mens Sondre Gjengedal er fakultetstillitsvalgt.

Etter hvert ble de to invitert til å presentere tankene sine på et ledermøte og i utdanningskomitéen på IVT. Inspirasjon har de hentet blant annet fra MIT, Imperial, Aachen og Cambridge som alle kjører programmet UROP - Undergraduate Research opportunites Programme.

-Opplegget de skisserte ble veldig godt mottatt. Instituttene kom opp med massevis av arbeidsoppgaver som fint kan gjøres av studenter. Jeg har tro på dette som nøkkel til økt ph.d-rekruttering. Kanskje kan det virke tilbake også, og være en inspirasjon til fornyelse av fagene, sier Marit Støre Valen.

Varierte oppgaver

På et Kick-off møte tidlig i mai la fem institutter frem konkrete planer for hvordan de kan trekke studentene tettere inn på forskningen. Foruten BAT er dette vann- og miljøteknikk, konstruksjonsteknikk, produksjons- og kvalitetsteknikk samt produktutvikling og materialer.

Blant arbeidsoppgavene som nå lyses ut er prøvetaking i jord i felt og lab, laboratorieforsøk med is og testing av is, og feltarbeid og dataarbeid i forbindelse med kostnadsutvikling i veibygging. Lab og dataanalyser i tilknytning til tunnellboring, og optimalisering av kjemikalieforbruk i rensing og arbeid med vannkvalitet i Husebybadet er også blant oppgavene.

Tettere på forskningen

Jone Rivrud Rygg og Sondre Gjengedal hadde helst sett at enkelte studenter kommer tettere på forskningsprosjekter allerede på første årskull. De innser at det kan være litt tidlig, men mener samtidig at tiltroen til hva studenter faktisk kan mestre kan virke litt lav i enkelte fagmiljø. De tror mange studenter gladelig ville kastet seg på om de fikk muligheten til å være med forskere i felt –om det så var bare et par dager på tur for å bære utstyr eller bistå med andre oppgaver.

Nå håper de piloten kan inspirere flere fagmiljø. Får studentene innsikt i forskningsfronten, vil det øke både interesse og motivasjon. Ikke minst vil det være verdifullt for studenter å komme tettere innpå stipendiater, mener de.

Skal være tett kobling

- For mange føles de tre første årene på siv.ing-studiet som uinspirerende faglig og lite relevante i forhold til senere jobb. Det er først i 4.- og 5.-årskurs man gjerne får god kontakt med vitenskapelig ansatte og involveres i prosjekter, sier Jone Rivrud Rygg.

Riverud Rygg er ferdig med tredje året på maskinlinjen. Han viser også Strategi for NTNU 2011-2020 som sier at undervisningen både skal stimulere studentenes interesse for forskning, og ha en tett kopling til forskning, entreprenørskap og innovasjon. Også sentralt jobber studentrepresentanter med å innføre en slik ordning for NTNU.

Trekke inn næringslivet

Sondre Gjengedal er tredjeårs-student på geologi. Han er opptatt av kontakten de nye forskningsassistentene kan få med faget sitt.

- Det vil telle også positivt når en søker sommerjobb senere, og for siv-ing studenter skal det være mulig å få dette godkjent som praksis, sier han.

Instituttleder Marit Støre Valen vil jobbe for å gjøre piloten kjent blant samarbeidspartnerne i næringslivsringen rundt instituttet. Den består av mer enn 50 bedrifter i byggebransjen. Mange av dem finansierer stipendiater og professor II-stillinger. Instituttlederen ser for seg at det også kan tenkes at næringslivet kan finansiere forskningsassistentstillinger.

- Dette er viktig for utdanningskvaliteten, og det kan bidra positivt til rekrutteringen til fakultet og fagmiljøer samt gjøre kandidatene mer egnet til å gå ut i yrkeslivet. Det vil også kunne øke interessen for å ta doktorgrad, noe som igjen vil komme næringslivet til gode, mener Marit Støre Valen.