Vil legge forholdene til rette for realfagstalenter

- Du må bli utfordret hvis du skal bli bedre. Derfor må vi legge rette for de flinkeste elevene kan gå videre, sa næringsminister Trond Giske i debatten.

Sammen med nestleder Jan Tore Sanner i Høyre, prorektor Kari Melby og Berit Osnes i PGS (Petroleum Geo-Services) møtte Giske til debatt med følgende utgangspunkt: Hvordan legger vi forholdene til rette for realfagstalenter?

- De flinkeste elevene må få ekstra oppfølging

- Jeg tror tilgangen til læremidler kan bli bedre. Det finnes mye internasjonalt materiale og oppgaver som kan gjøres tilgjengelig og lærere må inspirere studentene. Vi må satse videre på etterutdanning av lærere og gi dem et kompetanseløft, sa Giske.

Anledningen for debatten var prisutdelingen for Abelkonkurransen. Debattantene var sjeldent enige og istemte at gode lærere er et sentralt punkt.

- Min eldste datter hadde en fantastisk mattelærer. Når hun kom hjem fra skolen lyste det matte ut av øynene, sa Sanner. Han mener det er viktig å være en god pedagog, men enda viktigere å være god i faget sitt.

Høyre-nestlederen er enig med Giske i at de flinkeste elevene må få ekstra oppfølging.

- Vi må legge til rette for differensiert undervisning. Det er ille å sitte i timen og skjønne ingenting, men det er nesten verre å sitte der og skjønne alt, sa han.

Giske mener det er viktig å fortelle elevene at det å være god i matte åpner for spennende jobber.

- Satsing på matematikk er viktig for Norges fremtid

Sanner siterte Kristin Halvorsen på at «Norges fremtid ikke ligger på bunn av Nordsjøen, men i hodet til elevene».

- At noen våger å satse på matematikk er utrolig viktig for Norges framtid. Det å få en kultur inn i skolen der det er lov til å strekke seg og bli utfordret er utrolig viktig, sa Sanner.

Et av punktene som ble diskutert i forbindelse med differensiert undervisning var videomøter mellom de dyktigste elevene og professorene.

- Det å ha Skype-undervisning høres veldig fint ut, men det å ha en lærer som er til stede er det som virkelig teller, sa Osnes.

Konkurranseinstinkt?

Prorektor Melby forsøkte å forklare hvordan NTNU kan legge til rette for realfagstalentene før de blir studenter.

- For det første kan vi kan bidra med å utdanne gode realfagslærere. Læreren er kjempeviktig. Videre kan vi gjøre noe mer for de ekstra flinke. Vi kan for eksempel inngå et samarbeid med en av de videregående skolene i byen og kanskje tilby ekstra opplæring til de flinkeste, sa hun og lurte på hvorfor kun fire av de 24 finalistene i Abelkonkurransen var jenter.

- Det handler nok ikke om evnen, men kanskje det går på konkurranseinstinktet, spurte Giske tilbake uten å få svar.

Foreslår opptaksintervju på lærerutdanningen

Sanner pekte på at det er viktig å gjøre læreryrket mer attraktivt for å få flinkere lærere. Giske sa seg enig og la til at søknadstallene har gått opp de siste årene. Han mener også at å innføre opptaksintervju på lærerstudiet kan være en vei å gå.

- Slik kan man finne de best egnede kandidatene, og se litt utover karakterkravene, sa statsråden.

Konferansier Selda Ekiz foreslo da å sette opp karakterkravet til samme nivå som medisinstudiet for å gi økt status rundt det å studere til å bli lærer. Selv om dette nok var litt humoristisk ment, sa Sanner seg enig i at høyere krav ikke nødvendigvis er en dårlig idé. Han mener imidlertid det er viktigere med etter- og videreutdanning.

- Lærere er kunnskapstørste mennesker. Man må derfor ha langt bedre tilbud om etter- og videreutdanning. Et av de fagene man skal starte først med er matematikk.

- Trenger ikke være realfagsgeni for å bli ingeniør

Osnes pekte på at man kanskje må hente inn lærere som ikke har all pedagogikken på plass, men heller har stor kompetanse innen sitt felt. Samtidig vil hun myten om at man må være et realfagsgeni for å bli ingeniør til livs.

- Man må ikke ha seks i matte og høyeste karakter på universitetet for å kunne gjøre en god jobb i en teknologibedrift. Vi må kanskje avmystifisere dette. Det holder å være god nok, ikke alle kan være best, sa hun.

Ekiz ville vite hva man kan gjøre for dem som «driter litt i skolen».

- Læringsproblemer starter ofte veldig tidlig. Det verste man kan gjøre er å la elever gå for lenge med å henge etter. Da får man en ond sirkel med dårlig motivasjon og det blir vanskelig å ta det igjen. Det å pøse inn med spesialoppfølging i ungdomsskolen er ikke like bra som å ta grep på et tidligere stadium, sa Giske og avsluttet debatten uten at noen av debattantene hadde sagt i mot hverandre.