Vil rekruttere studenter som mentorer for flyktninger
Studentassistenter som flyktningementorer? NTNUVi arrangerte debatt, og tema var akademia og flyktningene.
Samtale om akademia og flyktningene: Fra venstre Hildegunn Gutvik, Ingrid Iversen Hølaas, Sara Føreland, Johan Huatad, Marianne Andenæs og Hilde Skeie.Tore Oksholen
Engasjert samtale om hva som kan gjøres for å lette flyktningestudenters dagligliv ved norske universiteter og høgskoler. Fra venstre Ingrid Iversen Hølaas fra Røde Kors, Sara Føreland, NRK, Johan Hustad, NTNU og Marianne Andenæs, NSO.Tore Oksholen
Kristian Sjøli er leder for NTNUVi. Tore Oksholen
Det var NTNUs prorektor for nyskapning, Johan Hustad, som lanserte ideen som et innlegg i debatten. Den ble straks fanget opp av NTNUVis leder Kristian Sjøli.
– Dette skal vi komme tilbake til ganske omgående. Det gjelder å smi mens jernet er varmt, sa Sjøli til UA i pausen.
Forener studenter etter fusjonen
NTNUVi ble etablert i fjor, under den pågående fusjonen, som et tiltak for å forene studentene ved de fire institusjonene. Denne uka er 30 studenter samlet i Trondheim, for å drodle fram forslag til løsninger på viktige problemstillinger.
Tirsdag kveld var flyktningkrisa på dagsordenen.
- Det kjennes godt å endelig kunne delta i en flyktningedebatt som ikke handler om hvor strenge vi må være og hvorfor vi ikke må ta imot flere – men kan snakke om å finne gode løsninger, sa Hildegunn Gutvik fra Arbeiderpartiet.
Gutvik og Hustad satt i panelet sammen med Marianne Andenæs i Norsk Studentorganisasjon, Ingrid Iversen Hølaas fra Røde Kors og Hilde Skeie, leder for internasjonal seksjon ved NTNU. Debattleder var Sara Føreland fra TV-aksjonen, som i år går til Røde Kors.
Alle skal mottas med respekt
Hvordan studentene kan ta et større ansvar, var inngangsspørsmålet for det som ble mer en samtale enn en debatt. Hvordan skal man jobbe for å integrere flyktninger med akademisk bakgrunn i akademia? Hva kan man gjøre for dem som var halvveis i utdanningen da krigen brøt ut?
Panelet og de trettitalls studentene som var til stede er forent om engasjementet. Den mer enn to timer lange fellessamtalen dreide seg derfor primært om å beskrive problemene, eller utfordringene om man vil.
Skeie poengterte at internasjonal seksjon tar i mot alle studenter utenfra med respekt og forståelse, uavhengig av bakgrunn, om man er flyktning eller utvekslingsstudent, eller fra hvilket land man kommer fra.
- Det er to ting som er viktige for studenter som kommer hit utenfra, uansett bakgrunn: Språk og praktisk innføring, sa Skeie. At man kan gjøre seg forstått, og selv forstår, er noe alle kan enes om. Like viktig er å forstå hvordan ting fungerer i stort og smått i gjøremål på campus og i dagliglivet, poengterte lederen for internasjonal seksjon, før hun la til:
- Kultur er viktig. Vi nordmenn er ikke direkte enkle å bli kjent med og forstå.
Kort etter, følgende hjertesukk fra salen:
- Det er nok mange studenter som ønsker å hjelpe til, gjøre noe bra for dem, men vi vet ikke hvordan.
- Utfordrende å integrere akademikere
Det var i flukt med dette at prorektor Hustad luftet forslaget om å rekruttere egne studentassistenter til å jobbe som mentorer for studenter med bakgrunn som flyktninger.
- Her kreves en særlig innsats. Flyktninger med akademisk bakgrunn er ofte de mest utfordrende å integrere, la Hustad til.
Gutvik fra Arbeiderpartiet mente det uansett er en god idé å la flyktende akademikere i større grad få bosette seg i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim, hvor de største universitetene ligger. Dette vil kunne hjelpe dem i å bli integrerte.
Innspillene fra salen handlet mye om hva man kan gjøre for å hjelpe flyktningestudenter inn i dagliglivet på campus. Et tiltak som man har gode erfaringer med ved campus Gjøvik er ordningen med internasjonale faddere – hvor man blant annet hjelper til med søknadsskriving og liknende. Også andre liknende initiativ ble beskrevet.
Men så stilte nestleder i NTNUVi, Maria Honerød, et spørsmål til salen:
- Alle som sitter her er engasjert i disse spørsmålene. Men hvordan får man flere enn ildsjelene til å engasjere seg?
Et av svarene fra salen handlet om at det nok fins flere der ute som kan tenke seg å yte en innsats – om man får hjelp til å vite hva man kan gjøre.
Et bidrag, mente noen, er å dra linjeforeningene tettere inn i integrasjonsarbeidet. Her foregår tross alt mye av de studentikose aktivitetene.
Men hvor mye skal man anstrenge seg for å integrere flyktningestudenter, undret én. Vil de da vende tilbake til hjemlandet, om de blir godt integrert i Norge i løpet av studiene?
Til dette svarte Skeie til at studenter flest vender tilbake, og mange tar opp stillinger innen akademia.
- I det hele tatt er akademia den mest internasjonale av alle sektorer, la hun til.
Hustad viste til at man gjennom førti år har utdannet om lag 2000 sivilingeniører finansiert gjennom Norad, og at de fleste av disse er i arbeid i hjemlandet.
