Oslo: Den noble, fattige student som lever for kunnskap og på posenudler, eksisterer ikke. I hvert fall har Ola M Rydje aldri møtt henne. Om studentlederen er kravstor? Ja visst.
- Vi krever mer av Staten– men ikke for å fyre eget forbruk. Det stemmer nemlig at studentene er sultefôret, poengterer lederen for Norsk Studentorganisasjon (NSO).
- Vi er underfôret på kvalitet.
Liker Røe Isaksens retorikk
NSO-lederen gikk inn i et lenge planlagt møte med resten av ledelsen etter at intervjuet var ferdig. Møtets hensikt var å legge planene for studentorganisasjonens strategiske innsats det siste halvåret Rydje sitter som leder. Strategiene som her meisles ut, dreier seg om den blåblå regjeringens budsjett for 2015. Det er dette det handler om.
- Jeg liker den ferske kunnskapsministerens retorikk. Torbjørn Røe Isaksen er forholdsvis ung, men fører en erfaren politikk. I ord er det ingen tvil om at han verdsetter kvalitet i utdanningen, samt å heve studentenes kår. Nå er imidlertid tida inne for å omsette ordene i handling. Regjeringa har sagt at det kommer tiltak i 2017-budsjettet, men jeg mener sterkt at vi må se resultater allerede i budsjettet for 2015. Skjer ikke det, blir konklusjonen at Røe Isaksens fagre ord er nettopp det – ord.
Studiestøtte: Ingen forskjell
- Er det noen forskjell på rødgrønt og blåblått i regjeringslokalene, sett fra studentenes side?
- Når det gjelder studiestøtte, er det ingen forskjell overhode. Ifølge Lånekassas beregninger ligger inneværende års studiefinanisering på 1,11 G (folkepensjonens grunnbeløp). Det er det laveste siden man startet målinger for 38 år siden. Etter at den nye regjeringa har fått utført sine første budsjettjusteringer, og vi justerer for G-økningen neste år, ligger vi fremdeles på 1,11 G, sier Rydje.
Men han er altså er positiv til den nye kunnskapsministeren – i det minste på det retorisk plan, foreløpig.
- Ikke minst liker jeg at han kopler forskning og undervisning. Det virker som han forstår og verdsetter betydningen av at også pedagogikken må holde høyt nivå.
- Billig å utdanne oss
- Du tok din bachelor i Europastudier ved NTNU. SVT-fakultetet er kjent blant annet for flervalgseksamener og semesteroppgaver med kun bestått – slik at man sparer inn på utgifter til sensur. Har du kjent sparekniven på kroppen?
- Jeg var glad i faget, og hadde en flott tid der. Men jeg vet det var billig å utdanne oss. Det er ingen tvil om at kvaliteten i veiledning og oppfølging er for dårlig, sier Rydje.
Han siterer prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, som har oppfordret studentene til å bry seg mer om hva som skjer utenfor forelesningstimene.
Handler om mer enn klemming
Problemet med for lite kontakt foreleser-student utenfor auditoriet, er på ingen måte begrenset til NTNU, poengterer NSO-lederen.
- En Nokut-undersøkelse viser at 6 av 10 bachelorstudenter ved HF-fakultet, Universitetet i Oslo, ikke snakket med noen foreleser i det hele tatt gjennom studiet. Dette viser at noe må gjøres, sier Rydje.
Han viser til et tiltak – ”Klem en professor” – som NTNU-studentene gjennomførte i 2011.
- Det handlet naturligvis om mer enn å klemme.
Veiledning lønner seg ikke
Skal man komme problemet med sviktende kvalitet til livs, må man gå til problemets rot.
- Dette handler om selve finansieringssystemet. Det er mer lønnsomt for institusjonene å skrive søknader på forskningsprogram enn å veilede studenter. Så lenge de kommer seg gjennom eksamen, får moderinstitusjonen pengene man skal ha. Det er et system som belønner kvantitet framfor kvalitet.
Smøres for tynt
Ola Magnussen Rydje mener fraværet av undervisningskvalitet gjennomsyrer hele sektoren.
- Du kan ta disse globale universitetsrankingene, som ikke sier noe som helst om studiekvalitet. Her hjemme kan du ta veksten i institusjoner som driver med høyere utdanning, og hvor målet synes å være at alle skal få drive med alt. Bare innen økonomiske studier finner vi et sted mellom 36 og 41 utdanningsinstitusjoner. Det er for mye. Kvaliteten synker i takt med at midlene smøres stadig tynnere utover.
- Ønsker du deg færre universiteter, eventuelt også høgskoler?
- Ikke nødvendigvis. Men jeg ønsker meg mer diversifisering. Det er skummelt om institusjonene blir for like.
- Hvilken sutring?
De nærmeste månedene handler mye altså om 2015-budsjettet, for NSO-ledelsen.
- Vi vant ikke fram i kampen om 11 måneders studiestøtte i denne runden. Men FrP, Venstre og KrF har programfestet det, og det er et soleklart flertall i Stortinget. Kampen om å få studiefinansieringa opp akter vi å vinne.
- Du er ikke redd for å framstå som en typisk sytende, kravstor studentleder?
- Vi er på god vei bort fra ”mer til oss selv”-retorikken, fordi bildet av den kravstore sutrestudenten stemmer ikke. Realiteten er at 6 av 10 studenter jobber ved siden av studiene hele året. Det er for mye, og det går ut over studiekvaliteten. Det vil vi gjøre noe med.
Strategisamling. Rydje i strategimøte med resten av styret i NSOTore Oksholen