Norge har de yngste førstegangsstudentene i Norden

Rapporten «Education at a Glance» er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Der sammenlignes alle OECD-landene på blant annet bruk av ressurser til utdanning, deltagelse i utdanning og resultater av utdanning. Samtidig med rapporten publiseres landnotater («Country Notes») som trekker fram sentrale funn i enkeltland, går det fram av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, gjengitt av Uniforum.

Rapporten omfatter indikatorer for alle utdanningsnivåene fra barnehage til høyere utdanning og livslang læring. Hovedtema i år er høyere utdanning. I år ser rapporten også på sammenhenger mellom, og betydningen av, utdanning og ferdigheter, basert på data fra PIAAC-undersøkelsen som kom i desember 2024. PIAAC er den største undersøkelsen om voksnes ferdigheter, og gjennomføres også i regi av OECD.

Færre har mastergrad i Norge enn gjennomsnittet i EU

Norge er et av landene som investerer mest i utdanning, men utgiftene til utdanning har økt lite de siste fem årene sammenliknet med andre OECD-land. Det gjelder for alle utdanningsnivåer.

Til tross for allerede høyt utdanningsnivå, er Norge også blant landene som har hatt størst økning i andelen 25-34-åringer med høyere utdanning, og samtidig relativt høy vekst i andelen unge voksne med fullført mastergrad. I 2024 hadde 49 prosent av alle menn og 70 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen høyere utdanning. Det er likevel færre som har mastergrad i Norge enn hva som er gjennomsnittet for EU-landene.

Realfag scorer høyest på lønn

For Skandinavias del forteller rapporten også at høyere utdanning gir mindre uttelling på lønn enn i andre OECD-land, men fagretning og akademisk grad har stor betydning for inntekten. I Norge er lønnspremien høyest for utdanninger i realfag, det vil si alt fra matematikk til kjemi, biologi, fysikk til teknologi og ingeniørvitenskap.

Det blir også trukket fram at det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå, ferdigheter og sysselsetting i Norge akkurat som i alle andre land.

Norge har en relativt lav andel voksne med svake lese- og regneferdigheter, men også økende forskjell i ferdigheter mellom dem som scorer høyt og dem som scorer lavt. Personer med lav utdanning og lave ferdigheter utgjøres i dag i større grad av ulike svake grupper enn de gjorde i forrige PIAAC-undersøkelse i 2012, noe som gjenspeiles i lav sysselsettingsrate.

Et område der Norge skiller seg ut sammenlignet med nabolandene er gjennomsnittsalderen for førstegangsstudenter. I Norge har den sunket fra 23 til 22 år, mens den har økt i våre naboland. I alle nordiske land er det mange som tar minst ett friår etter videregående opplæring og før de begynner i høyere utdanning.

Færre velger realfag i Norge

Norge har en relativt lav andel bachelorkandidater innen realfagene med 16 prosent. Blant studentene som fullfører mastergrad er imidlertid andelen som tar realfag på høyde med gjennomsnittet for EU-landene, som er på 24 prosent. Nesten hver fjerde doktorgrad som avlegges er innenfor et realfag, mens Norge også har en høy andel doktorgrader innen helse og velferdsfag, står det i OECD-rapporten.

Studerer i hele verden

Norske utenlandsstudenter velger studiesteder i hele verden. Norge er blant OECD-landene med lavest andel studenter som velger europeiske universiteter (58 prosent), mens en relativt høy andel reiser til Oceania, det vil si Australia og New Zealand (13 prosent). Utenlandsstudentene i Norge kommer i hovedsak fra Europa og Asia , der hvert kontinent utgjør 40 prosent.

Lavt frafall og høy gjennomføring

Sammenliknet med andre land faller færre nye studenter i Norge fra etter første året i høyere utdanning. For bachelorprogrammer er frafallet om lag 11 prosent, mens det kun er 4 prosent av nye masterstudenter som faller fra etter ett år, står det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet om OECD-rapporten.

Norske bachelorstudenter har også relativt høy gjennomføring på normert tid – særlig innen helse og velferdsfag, men også innen realfag. Kvinner fullfører sin bachelorutdanning i større grad enn menn, henholdsvis 81 og 70 prosent, og denne kjønnsforskjellen er på nivå med gjennomsnittet for OECD.

Lærere kommer dårligst ut

Lønnsforskjellen mellom lærere og andre med høy utdanning er større i Norge enn for gjennomsnittet av OECD-landene. I Norge tjener barneskolelærere 27 prosent mindre enn gjennomsnittet for høyt utdannede i full stilling. Forskjellen er 10 prosentpoeng høyere enn for OECD-gjennomsnittet. Mens lærernes reallønn har steget med om lag 15 prosent i OECD, har reallønnen til norske lærere gått ned med 3 prosent siden 2015.