Behøver vi humaniora?
De humanistiske fagene er under press over hele verden. Det er ikke lenger utenkelig at HF ved NTNU reduseres til rene støttefag. Det pussige er at humanistene selv gjør så lite for å berettige sin eksistens.
Undertegnede besøkte MIT i 1994 i forbindelse med etableringen av NTNU. Det var Massachusetts Institute of Technology advokatene for etableringen av et naturvitenskapelig universitet i Norge viste til. MIT var idealet NTNU skulle strekke seg etter. Derfor dro vi dit for å se hvordan det sto til med de ikke-teknologiske fagene,
Svaret var markant todelt: De samfunnsvitenskapelige fagene trivdes utmerket. De kunne by på fulle utdanningsløp, og forskerne der var fullt respektert for sin vitenskapelighet. Humaniora, derimot, fungerte som rene støttefag, hvor man knapt kunne ta en bachelor. Teknologene skulle tilbys en lett dose sivilisasjonshistorie, for ikke å ende opp som rene barbarer.
Vi fikk intervju med MITs mest kjente samfunnsviter, Noam Chomsky. Hans dom over humanistene var nokså brutal: ”You kan tell as many lies as you want about the French Revolution,” fastslo han. Mens teknologer og naturvitere er nødt til å være sannferdige: Hvis ikke blir de avslørt av naturlovene. ”Nature keeps you honest,” var hans sluttsats.
Sammfunnsvitenskapen fikk en beskjeden, likevel signifikant, plass da NTNU dro i flokk og følge til Kina. At NTNU-ledelsen ikke følte behov for å vise fram sine humanister da de skulle gjøre sine hoser grønne hos morgendagens supermakt – som altså ikke er noe demokrati – er mulig å forstå. At Kina er i ferd med å erobre en dominerende plass også innen akademia, er en del av forklaringen på hvorfor de humanistiske disiplinene sliter stadig tyngre.
Ifølge kulturhistoriker Andrew Delbanco, er humaniora nede i knestående verden over. Delbanco er direktør for Amerikanske studier ved Colombia University i New York. I et intervju i Morgenbladet beskriver han en situasjon hvor presset fra pengetellerne og fra de naturvitenskapelige fagene øker stadig mer.
Hvordan er situasjonen så her til lands? Ifølge tall fra Forskningsrådet utgjorde bevilgningene til humaniora om lag 3 prosent av totalen. De naturvitenskapelige fagene dro av gårde med 60 prosent.
Ved Universitetet i Bergen er HF-fakultetet i økonomisk krise. Man vurderer å legge ned teatervitenskap, norrøn filologi og de lingvistiske fagene. Så ille står det ikke til ved NTNU, men det er ikke lenger utenkelig at de humanistiske fagene reduseres til rene støttefag.
Delbanco bebreider humanistene for å gjøre for lite for å forsvare seg. Om ikke litteraturvitere, filosofer, historikere, med flere, selv forteller hvorfor de behøves, kan de ikke forvente at andre gjør jobben for dem.
Her følger en kort skisse til HF-fagenes begrunnelse: Svaret er kontekst. Teknologiene virker i en historisk og kulturell sammenheng. Det er opp til humanistene å bibringe den sammenhengen. Visse problemstillinger har menneskene sittet og grublet på over hele verden siden tidenes morgen. Filosofiens, litteraturen og kunstens historie tilbyr mange svar på disse evige spørsmålene. Det er ved deres hjelp man holder seg flytende over barbariet.
Sagt med Eli Wiesel: Den som glemmer fortida er dømt til å gjenta den.
