Da Israel innførte akademisk blokade
I kjølvannet av flotiljen som møtte nødhjelpskonvoien til Gaza kan vi konstatere at Israel ikke bare blokkerer befolkningen på Gazastripen – de har innført sin egen akademiske blokade av Palestina. Dermed settes fjorårets styrediskusjon ved NTNU i et interessant lys.
En begrepsmessig avklaring. En boikott er noe én part foretar seg overfor en annen: Man unnlater å ha politiske, sosiale eller økonomiske forbindelser med et land, person eller foretak som man vil tvinge til å innfri bestemte krav. Blokade brukes om en situasjon hvor et land eller et område får stengt sine tilførsler av varer og tjenester som ledd i en konflikt med et annet land. En boikott kan være av akademisk art. Det samme kan en blokade være.
Da NTNUs styre besluttet å ta opp på sakskartet et forslag om hvorvidt universitetet skulle innføre akademisk boikott av israelske universiteter, er det ingen overdrivelse å si at verdens søkelys ble rettet mot dette universitetet i Trondheim, Norge. Al Jazeera dekket avstemningen live, den israelske ambassaden skrev brev, Simon Wiesental-senteret beskyldte rektor Digernes for å bibringe nazisympatier, og mer til. At man våget å ta spørsmålet om akademisk boikott opp til realitetsbehandling, ble i seg selv oppfattet av Israel og Israels venner som fullstendig uakseptabelt.
Styrets behandling endte i enstemmig vedtak om å avvise boikottforslaget.
I mellomtida er boikottens begrepsmessige fetter, blokaden, et brennhett tema. Siste aktualisering så vi da en gruppe internasjonale aktivister prøvde å forsere Israels blokade av befolkningen på Gaza. I motsetning til boikotter flest, er denne blokaden særdeles effektiv. Hvor effektiv, fikk passasjerer og mannskap om bord i de seks fartøyene erfare.
Kort tid før denne hendelsen fikk man en informasjon som forteller at Israel har innført en uformell blokade på et annet plan: En akademisk blokade, av Bir Zeit-universitetet, Palestinas største, og i praksis eneste ikke-islamittiske, universitet, beliggende på Vestbredden.
Den verdenskjente lingvisten ved MIT, Noam Chomsky, ble nylig stanset på grensa da han var på vei til Bir Zeit for å holde en gjesteforelesning. Under det to timer lange forhøret av grensevaktene fikk Chomsky, ifølge ham selv, høre at israelske myndigheter ikke likte hva han sa om Israel. De kritiserte ham også for ikke å besøke israelske universiteter. Deretter fikk han passet sitt stemplet ”access denied”, sammen med sin datter Aviva Chomsky, også hun professor, ved Salem State College.
MIT-professoren har tidligere gjesteforelest ved både israelske og palestinske universiteter, men denne gangen var reisens mål Bir Zeit alene. Dermed ble grensene stengt for ham.
Israelske myndigheter har senere sagt at neste gang vil han få slippe inn. Ventelig har man innsett at grensestengingen var et omdømmemessig feilgrep. Men hendelsen forteller i klartekst at Israel gjerne griper til akademisk blokade når de mener det tjener deres interesser.
Dermed har man på paradoksalt vis fått godtgjort at NTNU fattet en riktig beslutning da man avviste akademisk boikott. Å nekte utveksling av tanker og ideer er nesten alltid feil, om hensikten er å få til en politisk endring.
I spørsmålet om akademisk boikott/blokade har NTNU rett, Israel feil.
