Etisk debatt og debattetikk
UA ønsker å stimulere til engasjert og informert debatt. At debattantene går lidenskapelig til verks, er som regel en god ting. Man skal kjempe for sine synspunkter med rene våpen.
Hvordan dyrke fram en engasjert og reflektert diskusjon på nettet? Leserdebatter i papiraviser og i nettmedier har sine særegenheter som er gitt av mediets form. I en papiravis blir ethvert leserbrev lest og godkjent før det trykkes. Dernest må man vente til meningsytringen er lest, og eventuelle tilsvar skrives og sendes inn.
Med funksjonaliteten kommentarfeltet i artikler kan nettaviser på sin side tilby en hurtighet i pro-et-contra, slik at en debattstreng kan utvikles svært raskt. Det er både en styrke og en svakhet. Styrken er hurtigheten, svakheten er fristelsen til å bli useriøs og sjikanerende i formen.
I medieverden ellers er nettdebatten blitt et arnested for tull og skittkasting. Men det fins hederlige unntak, som for eksempel i forskning.no – som viser at en nettdebatt kan være både informert, intelligent og tidvis lidenskapelig på samme tid. Også her hos oss ser vi tendenser til slikt. Vi ønsker mer av det.
I den forbindelse vil vi få minne om noen grunnleggende kjøreregler.
Hovedregelen er at debattantene opptrer under full identitet. I visse tilfeller kan kravet fravikes, men om man kritiserer personer eller grupper av personer ved navns nevning, er det uansett en selvfølge at man selv forteller hvem man er. Å unnlate å gjøre det, er aktiv forurensing av debattklimaet.
Som debattant har man et ansvar for å bidra konstruktivt. Innlegg eller kommentarer som utelukkende er nedrakkende, spydig, giftig eller åpent sjikanerende i formen, vil ventelig stimulere til mer sjikane, mens seriøse debattanter trekker seg unna. Det ønsker vi ikke.
Det er helt i sin orden å ytre kritikk av artikler som er publisert i UA. Slik kritikk skal rettes mot avisa, eventuelt mot ansvarlige publiserende myndighet, som er undertegnede.
I akademiske kretser er det kultur for at intervjuobjekt får kontrollere egne sitat, og ofte også lese gjennom saken som helhet. Om man oppdager feil eller mangler, har man et ansvar for å påpeke det overfor journalisten. Om intervjuobjektet i ettertid endrer mening, er det en ærlig sak. Men om man reagerer med å hive alt ansvar over på journalisten, og kritisere vedkommende i full offentlighet, er det en lite ærefull sak. Med retten til sitatsjekk følger også ansvar.
NTNUs slagord er kreativ – konstruktiv – kritisk. Strategiplanen er under bearbeiding, men vi tror ingen er uenig i det ideale ved disse tre k’ene. Det gjelder også for hvordan man kjemper for sine synspunkter.
Kjør debatt!
