Inn i sin tid
Uka som innledes med Kvinnedagen, er viet feiring av 3 vise menns bedrift – etableringen av Vitenskapsselskapet. 250 er lang tid for en nasjon som fikk sin selvstendighet for drøye 100 år siden. Kan dette jubileet bli noe annet enn tilbakeskuende?
Biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schöning og historiker Peter Friedrich Suhm tok viktige beslutninger gjennom å ”snakke sammen” lenge før Einar Gerhardsen og Håkon Lie styrte landet fra møterom i Folkets hus. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), eller Vitenskapsselskapet i kortform, ble stiftet i 1760. Det er dermed landets eldste vitenskapelige institusjon. Fram til etableringen av Universitetet i Christiania i 1813 var Vitenskapsselskapet Norges eneste vitenskapelige institusjon.
Hvorfor ble så Vitenskapsselskapet lagt til denne provinshovedstaden nord for Dovre? Trondheim hadde 7000 innbyggere i 1760, ifølge Arid Stubhaug, som har skrevet selskapets historie. Forklaringen ligger i et framsynt byborgerskap, som donerte rikelig med penger til institusjonen. Derfor kunne Vitenskapsselskapet virke som et slags forskningsråd, som finansierte både vitenskapelige publisering og forskningsarbeider.
Mens han satt som sjefredaktør i Dagens Næringsliv, uttalte Kåre Valebrokk i et TV-intervju at han oppfattet det som knekkende likegyldig om en privat investor brukte pengene sine på utvikling av ”microchips eller potato chips”, så lenge investeringene ga avkastning. Det er en stund siden. Likevel er det ifølge Forskningsrådet fremdeles slik at norsk næringslivs FoU-innsats ligger langt under OECD-nivå. Den vedtatte forklaringen på dette er at vår næringsstruktur er dominert av råvarebasert produksjon. Kunnskapsbasert næringsstruktur er av beskjedent omfang.
Men Trondhjems rikinger anno 1760 viste at det også handler om innstilling. I dette ligger en lærdom som burde kunne være fremadskuende for dagens finansielle tungvektere.
Kong Harald, Vitenskapsselskapets protektor, ankommer byen på selve dagen – den 12. mars. Han hilses velkommen av DKNVS’ preses Steina Supphellen på Museumsplassen. Men det er ingen museal institusjon Kongen besøker. Etter alt å dømme er det en vital 250-åring han tilbringer kvelden sammen med. Vitenskapsselskapet forteller selv at de har holdt mer enn 3 000 arrangementer av ulik art siden 1997.
I dag er DKNVS organisert både som vitenskapsakademi og som stiftelse som skal fremme kunnskapsformidling og forskning. Man tar mål av seg å være en uavhengig og ubyråkratisk kilde til finansiering av forskningsprosjekter. Det er ingenting i dette som er tilbakeskuende.
Når man runder 250, er det lov å se seg tilbake. Men Vitenskapsselskapet er vel fundert i sin samtid, om det vitner den brede omtalen jubileet har fått i mediene. Vitenskapsselskapets historie har mange gode historie å berette for dagens publikum – samtidig som det gjennom sin finansiering av unge forskere også er en institusjon for framtida.
Vi gratulerer.
