Misnøye og tristhet
Hver fjerde norske student er misfornøyd med kvaliteten på studietilbudet. – Oppsiktsvekkende bra, mener forskningsstatsråden. – Trist, er kommentaren fra NTNUs prorektor Berit Kjeldstad. Her er det mer som er trist.
I en undersøkelse som Sentio fikk utført for Universitas og Studentenes Landsforbund (StL) svarer 1 av 4 norske studenter at de er svært lite eller lite fornøyd med kvaliteten på sitt studium. Spørsmålet som ble stilt var: ”Hvor fornøyd er du med studiekvaliteten?” Med studiekvalitet menes undervisning, oppfølging, tilbakemelding og veiledning.
Av de tusen studentene som deltok svarte 15 prosent at de er svært tilfreds, mens 60 prosent var ”tilfreds”. Derimot svarte 20 prosent at de var lite tilfreds og 4 prosent svært lite tilfreds.
Dette fikk forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland til å si seg fornøyd. At 3 av 4 studenter er tilfreds med studiekvaliteten karakteriserte hun som ”oppsiktsvekkende bra.” Det er et godt tegn på at samarbeid for bedre studiekvalitet nytter, uttalte hun til Universitas.
NTNUs egen prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad, slår på sin side fast at dette ikke er godt nok. Det er trist at så mange som 25 prosent er misfornøyd med studiekvaliteten, mener hun.
At Kjeldstad, med fagansvar for utdanning ved NTNU ikke er fornøyd med at hver fjerde student er mer eller mindre misfornøyd med studiekvaliteten, vitner om at situasjonen tas på alvor. Det er beroligende. At statsråden med fagansvaret for studiekvaliteten for Norge sier seg strålende fornøyd med situasjonen, er derimot egnet til å vekke uro.
Greit nok: I seg selv representerer svarfordelingen etter en slik spørreundersøkelse noe i retning av å ”tenke på et tall”, og man kan føle seg fri til å mene hva som helst om det. At 60 prosent krysser av for ”tilfreds”; at 4 prosent markerer alternativet ”lite tilfreds”, og så videre – hva betyr det, egentlig?
For det første: Uten sammenliknbare tall fra tidligere undersøkelser vet vi ingenting om i hvilken retning utviklingen går. Dermed er det liten grunn til å si seg fornøyd med svarene.
For det andre: Vi vet at en fjerdedel av studentmassen gir uttrykk for at de ikke synes status quo er tilfredsstillende. Da kan vi ikke annet enn å si oss enig med prorektor Kjeldstad: Dette er trist.
Vi for vår del føler behov for å anvende Kjeldstads adjektiv også på statsrådens tilnærming i denne saken.
