En forsker kan bringes til taushet på flere vis. I dag publiserer vi en reportasje om hvordan uønskede meninger møtes med trusler om vold. Men det fins også en annen framgangsmåte som enkelte NTNU-forskere har stiftet bekjentskap med.
På Høydens Guri Gunnes Oppegård har snakket med forskere i Bergen som har vært utsatt for ubehagelige, og til dels skremmende, opplevelser, hvor de er blitt forsøkt truet til taushet. Etter 22/7 tar man ikke lenger like lett på den slags oppførsel. Eposter, tekstmeldinger og liknende, med formuleringer i kategorien “vi vet hvor du bor”, eller “du skal ikke føle deg for trygg”, kan man velge å ta humoristisk, eventuelt med et skuldertrekk. Men i dag er det ikke like lett å respondere på slikt flegmatisk vis.
De som framsetter slike trusler har delvis samme dagsorden. Det er gjerne de som står bak “snikislamiseringen” og/eller “klimahysterikerne” man vil stoppe munnen på.
Personer som står bak slikt har for en stor del tilholdssted i den sumpen av konspirasjonsteoretikere, hel- eller halvfascister, selvutnevnte korsfarere med videre, som ved siden av å kjempe mot et kommende Eurabia, også gjerne tror at jordkloden jevnlig besøkes av aliens fra det ytre rom, og fra tid til annen kommuniserer med spiritister og parapsykologer. Som Asbjørn Dyrendahl påpekte under et seminar om lærdom etter Utøya nylig: Om man først er overbevist om at ingenting er som det ser ut til å være, og at verden består, essensielt sett, av sammensvergelser, er veien til å tro på spøkelser og E.T. kort.
Når forskere trues på livet fra representanter fra den jungelen, skal det tas på alvor.
Men det fins flere måter å presse en akademiker til å unngå å ytre seg i offentligheten. Vi så dette særlig tydelig i forbindelse med debatten omkring forslaget om akademisk boikott av Israel: En flom av meldinger, de fleste via ebrev; ens uttalelser og synspunkter forvrenges og legges ut på diverse nettsteder som israelwhat.org og document.no.
Automatiserte søkemotorer plukker opp tekster som inneholder ord som “israel”, “klimaendring” eller liknende. Slike tekster kan oversettes til engelsk svært raskt, og initiere forhåndsskrevne tekster som enten sendes direkte til vedkommende forsker eller samfunnsdebattant, alternativt til nettmedier, eventuelt overordnede eller kolleger.
Å bli utsatt for slike nettbaserte kommandoraid utgjør ingen direkte trussel mot liv eller helbred. Men det er ubehagelig, og kan skape problemer for ens forskerkarriere. Derfor er det ikke usannsynlig at enkelte fristes til å tenke seg om to ganger før man engasjerer seg i debatter man vet får slike følger.
Det er nettopp dette de som står bak disse raidene ønsker.
I den aldri sovende verdensveven er i prinsippet alt umiddelbart synlig. I det samme øyeblikket man ytrer seg i elektronisk form, risikerer man å dukke opp på radaren som opereres av krefter som har som mål å begrense rommet for uønskede meninger. Disse kreftene utgjør også en trussel mot ytringsfriheten.
