Professorenes hatter
Spørsmålet er ikke nødvendigvis om professorene jobber for mye, men hvem de jobber for. Bihverv bør ikke overstige 20 prosent. Mange har langt mer. Hvor mange hatter kan en professor ha før habiliteten synker under kritisk nivå?
”Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det (…) stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket.”
Slik ordlegger man seg i Riksrevisjonens rapport etter gjennomgangen av seks norske universitet og høgskolers håndtering av ansattes biverv. Med biverv menes andre verv eller ansettelsesforhold som en vitenskapelig ansatt har ved siden av stillingen ved et universitet eller høgskole. Etter Riksrevisjonens oppfatning hefter det vesentlige mangler ved samtlige universitetets oversikt over hvilke biverv de vitenskapelige ansatte har.
NTNU er blant institusjonene Riksrevisjonen har gjennomført utvidet revisjon ved. Heller ikke her har man tilstrekkelig oversikt over hvilke sidegjøremål professorene og andre forskere her har.
Denne problemstillingen er ventelig særlig aktuell for NTNU siden mange forskere også har engasjement i Sintef. Derfor bør det være av særlig interesse å etablere en slik oversikt som Riksrevisjonen etterlyser. Man opererer med en tommelfingerregel om at 20 prosents stilling ved siden av hovedarbeidsplassen er akseptabelt. Men mange har langt mer enn det – noen sågar opp mot 100 prosent. Da blir uttrykket ”biverv” meningsløst, ettersom man samlet får lønnet for en 200 prosents forskerstilling.
Tallene fra Riksrevisjonen er ikke brutt ned på institusjon. Det lar seg derfor ikke gjøre å bedømme hvilket omfang dette har for NTNU. Man må vente at NTNU-professorene i hvert fall ikke ligger lavt på denne skalaen.
Et offentlig register over ansatte med bistillinger eller andre roller utenfor universitetet, kan sikre en slik form for åpenhet. Tanken har vært oppe til diskusjon ved NTNU, men ballen er foreløpig besluttet lagt død. Vi tillater oss å stille spørsmål ved klokskapen i den beslutningen:
Riksrevisjonen frykter at den manglende oversikten og åpenheten kan gå ut over universitetene og høyskolene.
”Dette medfører risiko for at arbeid hos hovedarbeidsgiver blir skadelidende, noe som i så fall vil være i strid med de ansattes lojalitetsplikt til arbeidsgiver. Videre hadde flere av de kontrollerte ansatte roller i næringslivet, og i enkelte tilfeller kunne konkrete rollekonflikter påvises”, skriver Riksrevisjonen.
Ved universitetene i Bergen og Oslo diskuterer man for tida ulike løsninger for registrering og innsyn i vitenskapelig ansattes biverv. Det kan ikke herske noen tvil om at tilliten til forskningen vil tjene på at forskernes eventuelle bindinger gjøres kjent. Om UiB og UiO etablerer slik registrering er det bra, og tilsvarende uheldig dersom NTNU blir stående uten et slikt regelverk Vi oppfordrer NTNU-ledelsen til å åpne denne diskusjonen igjen.
