Ranking spanking
Torsdag 16. september sørget THE for at hundreåringen NTNU våknet brått og brutalt av festrusen.THE hadde publisert sin ranking, og NTNU havnet bakerst i feltet av norske breddeuniversiteter. Rektor Torbjørn Digernes hev kjapt innpå et par mentale paracet og møtte pressen. Men om vi hever blikket, ser vi et annet og mer graverende problem.
Sammen med Chronicle of Higher education er Times Higher Education verdens ledende universitetsavis. Når THE rangerer verdens beste universiteter, lytter man. Og tallenes tale er:
Av nordiske universiteter kommer Karolinska Institutet på 43. plass, universitetet i Lund på 89., Universitetet i Helsinki på 101., Danmark tekniske universitet DTU på 122., Stockholm universitet på 129., Universitetet i Bergen på 135., universitetet i Uppsala på 147., København universitet på 177., Kungliga Tekniska Høgskolan på 193. mens Sveriges Landbruksuniversitet havnet på 199. plass.
Rektor Digernes’ fikenblad nummer 1: Rankingen er lagt opp slik at universitet med en tung portefølje av ingeniørfag sliter. Ja vel. Hvorfor er NTNUs søsteruniversitet i Danmark, DTU, på 122. plass, KTH i Sverige på 193? For ikke å snakke om det faktum at verdens nest beste universitet heter California Institute of Technology, det tredje beste Massachusetts Institute of Technology.
Rektors andre fikenblad: Dette var som forventet. NTNU vet at man ikke kommer heldig ut av slike rangeringer. Industrielt samarbeid, patenteringer med videre belønnes ikke. Ja vel. Hva med å legge opp en mer offensiv strategi, hvor man forteller at suksesskriteriene finnes andre steder? Så slipper man å stå skolerett foran spanskrøret hver gang en ny ranking publiseres. Ved København universitet gjorde man nettopp dette, i det man innså at den kommende THE-rankingen kunne være dårlig nytt.
Hvor om allting er – vi stiller oss tvilende til hvor fruktbart det er å gå i klinch med kriteriene som anvendes i den enkelte rangering. Det er et faktum at NTNU gjør det gjennomgående svakt, sammenliknet med andre universiteter, i første rekke i Norden.
Dette bringer oss over på det andre, og samfunnsmessig langt viktigere spørsmålet: Hvorfor gjør norske universiteter en så dårlig figur her?
For når THE-rankingen brytes ned på land, viser det seg at Sverige som universitetsnasjon kommer som verdens 9. beste. Danmark ligger på 15. plass mens kriserammede Finland ligger på 22.
Oljenasjonen Norge er rangert som verdens 24. beste universitetsnasjon.
Mer tall: Sverige bruker 1,6 prosent av BNP på høyere utdanning, Danmark 1,7, Finland 1,6. Norge setter av 1,3 prosent.
Igjen: Man kan akkedere på bakgrunnsmaterialet for slike beregninger, noe statsråd Tora Aasland har gjort gjentatte ganger. Men tallene er som de er.
Humanistene på Dragvoll har et uttrykk som kommer til anvendelse fra tid til annen: BOHICA. Bend over – here it comes again. Det kan man fortsette med som universitet og som kunnskapsnasjon. Men det er slitsomt å stadig vekk måtte la buksen falle for spanskrøret. Å vite at ømheten går over forholdsvis raskt er en mager trøst når man vet at om noen måneder er det dags igjen.
Uttrykket ranking spanking har vi stjålet fra vår danske søsterorgan Universitetsavisen. Der bekymrer man seg over at KU falt fra 51 til 177 plass. Vi har alle våre bekymringer.
