NTNUs strategi 2020 er i støpeskjeen. Der har den vært en stund. Nå er det like før støpeskjeen avgir innholdet i ferdig form. Etter styremøtet i april vil strategien være hugget i stein. Da er det egnet til bekymring at ett fakultet står delvis på utsiden.
Det var et vaskekte hjertesukk han kom med, ekstern styrerepresentant Ådne Cappelen, da han kommenterte Det humanistiske fakultets høringskommentarer til strategiutkastet. ”Jeg oppfatter høringsuttalelsene fra HF-fakultetet som særlig kritisk. I sluttkommentarene sine går de ganske langt i å si at, om vi ikke akkurat begynner på nytt, må vi i alle fall ikke vedta noe den 30. april. Her må vi sette ned foten,” sa han, og viste til fakultetets ulike innspill gjennom dokumentet: ”Så kommer de (HF-fakultetet, red.anm.) med orda sine,” sa Cappelen.
En nærlesning av strategiutkastet hvori opptatt enhetenes høringsuttalelser viser ganske riktig at humanistene på Dragvoll går lengst i å kritisere forslaget til ny strategi. HF er på ingen måte alene om kritiske innvendinger – både Vitenskapsmuseet og Det medisinske fakultet trør til enkelte steder. Men humanistene går, som Cappelen påpeker, forholdsvis langt i å ta avstand fra dokumentet i sine sluttkommentarer. Avslutningsvis skriver HF således at ”Det er vår oppfatning at strategien fremstår som svært uferdig med mange uklare formuleringer som gjør det vanskelig å levere synspunkter”.
Da NTNU ble opprettet i 1994 var spørsmålet om humanistenes framtid ved et teknisk-naturvitenskapelig universitet et særlig tema. Mange viste til Massachusetts Institute of Technology som det nyprofilerte universitetets ideal, og undertegnede besøkte MIT for blant annet å se hvordan humanistene hadde det der.
Hva vi fant, var følgende: Samfunnsviterne var fullt integrert, og drev fulle utdanningsløp på linje med andre fag. Mens ”Humanities” fungerte som rent støttefag. De tilbød ikke masterutdanninger, men hadde til oppdrag å ”sivilisere” teknologene innen de ble sluppet løs på samfunnet.
To NTNU-tendenser: 1. Da Rektor ga en siste oppdatering på prosessen sist onsdag, og styret ble bedt om å komme med kommentarer, viste flere til hvor bra det er at NTNU framstår som et universitet med særlig styrke i høyeregrads studier – master og ph.d. Denne profilen kan gjerne rendyrkes videre, mente noen.
2. En rekke HF-fag sliter med rekruttering til masterstudiene sine.
Her er det verd å merke seg at HF er særlig kritisk til de oppfatter som manglende ivaretakelse av tverrfagligheten ved universitetet. NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil må ikke få dekke til det faktum at rundt halvparten av NTNUs studenter befinner seg utenfor hovedprofilen, advares det.
Vi fornemmer at HF kjenner seg litt utenfor den pågående strategiprosessen. Om så er tilfelle er vi usikker på om denne opplevelsen deles av styrets medlemmer. Uansett: Man kan velge å lese humanistenes høringsmerknader som veklager fra et selvoppnevnt utenforfakultet. De kan også forstås som bekymringsmeldinger fra et fakultet som frykter å hektes av et stadig mer teknologisk-naturvitenskapelig universitet som spisses i retning de lengste utdanningsløpene. Det er ikke utenkelig at HF over tid får sin betydning gradvis redusert, til det blir mer av et støttefakultet. Det beste bolverket mot en slik skjebne er en strategi som tar høyde for humanistenes behov.
