Nobels fredspris til Colombias president
Colombias president Juan Manuel Santos får årets fredspris, men prosessen ligger nede for telling etter at folket sa nei til avtalen han inngikk med FARC-geriljaen.
Juan Manuel Santos
NTB Scanpix/AFP, GUILLERMO LEGARIA
Nobelkomiteen berømmer Santos for å ha valgt fredens vei i kampen mot FARC og mener presidenten har spilt en viktigere rolle enn geriljaen og dens ledere.
– Det har vært tatt andre initiativ tidligere for å oppnå fred, men Santos gikk fullt og helt inn for oppgaven, sier komitéleder Kaci Kullmann Five.
Fredsprosessen i Colombia har skapt håp om å få slutt på en over 50 år lang konflikt som har kostet over 220.000 mennesker livet og tvunget 6 millioner på flukt.
Nobelkomiteens sekretær Olav Njølstad snakket med Santos etter tildelingen.
– Han var veldig overveldet og veldig takknemlig. Han sa med en gang at dette er uvurderlig og uhyre viktig for den videre fredsprosessen i Colombia, sier han til NRK.
– Dette er en ære for ham og framfor alt for Colombia, sier Santos' kommunikasjonsrådgiver Camilo Granada til TT.
– Stor usikkerhet
Den endelige fredsavtalen mellom Colombia og FARC gjorde Santos til en av favorittene til å få prisen i forkant av folkeavstemningen i landet 2. oktober. Men avstemningen ga et knapt neiflertall.
Hele avtalen er dermed i spill, selv om partene har forsikret om at arbeidet med å skape fred fortsetter.
– Resultatet har skapt stor usikkerhet om Colombias fremtid. Faren for at fredsprosessen vil stoppe opp og borgerkrigen blusse opp igjen, er reell, sier Five, som sier det er desto viktigere at partene respekterer våpenhvilen.
PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken mener usikkerheten rundt prosessen etter folkeavstemningen gjør tildelingen risikabel og kan bidra til økt polarisering.
– Mye brutalitet
Five ville i sin begrunnelse ikke gå nærmere inn på hvorfor FARC ikke deler prisen med presidenten.
– Prisen kunne like gjerne vært delt, sier tidligere FN-utsending til Colombia, Jan Egeland.
Seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI ser to mulige grunner til at det ikke ble slik.
– Nobelkomiteen ansvarliggjør med dette presidenten som representant for hele landet. Geriljaen har mye brutalitet på sin samvittighet. Det kan ha holdt komiteen tilbake. Men som kjent: For å inngå en avtale må man ha minst to parter, sier Lodgaard til NRK.
Overfor kanalen fremholder professor Benedicte Bull at mange nok gjerne skulle sett at ofrene for konflikten ble inkludert, og at en tildeling til FARC ville vært veldig kontroversiell.
Norge tilrettelegger
Norge har sammen med Cuba fungert som tilrettelegger for prosessen. Blant norske politikere hilses tildelingen velkommen.
– Veien mot fred er fortsatt der, og vi forsøker å finne løsninger som bidrar til en langsiktig løsning i Colombia, sier statsminister Erna Solberg (H).
– Folkeavstemningen om fredsavtalen ga et midlertidig tilbakeslag. Derfor er det viktig at fredssamtalene fortsetter, sier Marit Nybakk (Ap).
SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket at prosessen i Colombia skulle bli belønnet med fredsprisen. Det er andre år på rad at han har nominert vinneren.
– Er det noe som må bevege det hardeste hjerte, så er det når ofre for krigens grusomheter evner å velge forsoning, fremfor hat og hevn, sier han.