Vil skape Nord- Europas MIT

Omholt forklarer at han skal samle et stort antall tråder fra mange miljø som alle driver innen bioteknologi. Han skal så å si veve dem sammen i en sterk, synlig og samlet struktur.

-Struktur?

Omholt medgir at det lyder litt diffust og lite håndgripelig. Men, på nåværende tidspunkt, som det heter, så er det faktisk ikke mer gripefast enn det. Han skal ikke bygge opp et nytt senter. Han skal ikke fiske forskere ut fra eksisterende faggrupper og putte dem inn i nye. Han skal ikke styre, eller ta eierskap over noen.

Kjernen i det hele er at han skal få ting til å skje, være pådriver til en slags bioteknologisk samhandlingsreform på NTNU.

Et eksperiment

-Jeg har hørt enkelte omtale meg som et eksperiment, smiler han.

Utgangspunktet for den nye stillingen er en erkjennelse om at NTNU fremstår som for fragmentert på bioteknologisiden.

Omholt har vært operativ under den særdeles omfangsrike stillingsbeskrivelsen siden 1. september. Så langt har han brukt mye tid på å presentere seg for berørte fagmiljø, dekaner og instituttledere. Dette er den eneste stillingen i sitt slag i Norge, som har et så tverrfakultært mandat.

Budskapet er at alle som sysler med bioteknologi rundt om på NTNU, det vil si folk på seks av syv fakultet - skal med. Omholt understreker at det er forbindelseslinjer mellom alle, fra biologi og matematikk til kontrollteori, sensor- og nanoteknologi til etiske, juridiske og sosiale aspekter.

Det handler om å skape entusiasme. Overbevise om alle involverte om at de har mye å tjene på å stå samlet, løfte i flokk for å posisjonere seg på det potente fagfeltet.

Jobber med overbygget

-Vi vil skape noe som involverer miljøene, samtidig som de bevarer identiteten sin, sier Omholt.

I denne fasen jobbes det med selve overbygningen, skape en struktur for hvordan dette skal styres. Etter hvert skal de fylle den med innhold, mennesker, og programmer, sier han.

Bioteknologiinitiativet, som det også kalles, har foreløpig den litt innfløkte tittelen "NTNU Biotechnology - the Confluence of Life Sciences, Physical Sciences and Engineering". Omholt ramser opp:

-Vi skal jobbe med profilering, fou- og undervisningsprogrammer, humankapitalaspekter, finansieringsmekanismer, etikk, juss, intern organisering, organisering av kjernefasiliteter og mye mer. Omdømmeforbedring er også viktig. Her mener jeg det ligger betydelige muligheter - med relativt enkle grep, sier han.

Sterk forskning – lite synlig

Tilsettingen er et direkte resultat av en rapport som ble levert rektor fra Det medisinske fakultet og Fakultet for naturvitenskpa og teknologi i fjor vår.

Rapporten peker på at NTNU har sterke faggrupper i bioteknologi, men at «det er store utfordringer knyttet til en bedre organisering, utnyttelse av potensialet og bedret synlighet av fagområdet totalt». Det drives solid grunnforskning her, NTNUs forskere på dette feltet er blant de mest siterte ved universitetet. Rapporten konkluderte allikevel med at NTNU mangler en overordnet organisering og en synlig leder.

Nord-Europas MIT

-Vi må bli synlig som stedet hvor de viktige tingene skjer. Den humane kapitalen skal forløses, mange har større potensial enn de får ut i dag. Om dette hadde vært en easy-fix, hadde ikke NTNU trengt meg, sier Omholt.

Han har også en klar ambisjon om at NTNU skal stige på universitetsrankingene, og at bioteknologien kan spille en nøkkelrolle for å få det til.

-Vi har alle forutsetninger for å danne et konsept som Nord-Europas MIT. Der er de ikke redde for å bli skitne på hendene. De beste innovasjonene, en svært synlig del av verdensøkonomien kommer derfra. Vi har absolutt ingen ting å tape på å strekke oss mot et slikt mål, slår han fast.

Nyskaping er nøkkel

Ett annet mål er å bli sterkere i konkurransen om å hente penger. Omholt mener at midlene kommer – bare kvaliteten blir høy nok. Han er ikke nødvendigvis opptatt av mer publisering, tvert i mot, han vil ha mer håndfast output. Sikrer man seg et kvalitetsstempel gjennom kjeden vitenskapelig utvikling, innovasjon og selskapsetableringer, hevder man seg bedre i konkurransen, mener han.

Systembiologen har jobbet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås i en årrekke. Han er professor ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitetet i Oslo, og involvert i store internasjonale forskningsprogrammer. For å nevne noe; systembiologi, utviklingen av det virtuelle fysiologiske mennesket, og matematisering av biologien - som er en betydelig internasjonal trend. I den nye jobben på NTNU er det satt av inntil 20 prosent av tiden til egen forskning, men det gjenstår å se hvor mye han kan egne seg til det de neste fire-åtte årene.

Strategisk trekant

Strategiske allianser i inn- og utland, er et annet punkt på Omholts arbeidsliste. Han mener båndene mellom NTNU-Sintef og St. Olavs Hospital definitivt bør styrkes ytterligere.

-Denne trippelalliansen er en unik konstellasjon, en nøkkel til et solid bioteknologisk intitiativ langs flere akser, sier han.

Han hører ulike oppfatninger om hvor godt samarbeidet er. Enkelte felt samarbeider tett, men han er overbevist om at det ligger et uforløst potensiale her, og at trekanten kan fremstå med noe helt unikt.

Det er også viktig å løfte blikket og erkjenne at alle ikke skal drive med alt. Stig Omholt vil gjerne vise at han er fullt innforstått med føringene om samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) som er gjeldende mantra i uoh-sektoren.

I tillegg finnes det biotekmiljøer i Trondheim, som kan nyte godt av initiativet, selv om de ikke er innenfor nøkkelinstitusjonene.

-Vi skal bringe frem kunnskap som ellers ikke ville latt seg realisere, sier NTNUs nye bioteknologiambassadør Stig Omholt.