Absurd om student- og kandidatnummer
Absurd. På den ene sida er systemet konstruert slik at jeg via besvarelsen bare får vite kandidatnummeret til studenten. Dette fører til en absurd situasjon mellom faglærer og fakultetet, skriver Trond Andresen.
For noen år siden blei det innført et system ved NTNU hvor studentene ikke lenger skulle påføre sitt studentnummer (deres faste identifikasjonsnummer gjennom studiet) på sin eksamenbesvarelse. Av angivelige anonymitets-hensyn skulle de i stedet påføre et "kandidatnummer" som de fikk, og som da var unikt for hver eksamen.
Da oppstår et uløst problem: Ved saker hvor studenten ønsker begrunnelse for sensuren, eller leverer klage på denne, oppgis det i systemet ved mitt fakultet bare studentnummer på de som vil ha begrunnelse eller vil klage. I slike situasjoner må faglærer finne fram den besvarelsen det gjelder. Men vi faglærere kan ikke gjøre det, fordi vi sitter med en bunke besvarelser som bare er påført studentenes kandidatnumre! Og da må vi jo få vite hvilket kandidatnummer som svarer til det studentnummeret som klagen eller begrunnelsen er knyttet til.
Så jeg har hver gang henvendt meg til fakultetet for å få en liten tabell som viser sammenhengen mellom de to numrene for de aktuelle personer. Men da ryker jo "anonymiteten". Og den ryker jo der hvor denne (teoretisk) skulle ha mest å si, nemlig når den aktuelle student møter for å få begrunnelse, eller leverer en klage!
Dette fører til en absurd situasjon mellom faglærer og fakultetet. På den ene sida er systemet konstruert slik at jeg via besvarelsen bare får vite kandidatnummeret til studenten. På den andre sida får jeg bare oppgitt studentnummeret til de som klager eller vil ha begrunnelse. Da kan jeg altså ikke finne fram besvarelsene det gjelder. Så jeg spurte fakultetet om de ikke rutinemessig kan sende meg sammenhengen kandidatnummer - studentnummer for de som klager eller vil ha begrunnelse. Samtalen forløp omtrent slik:
"Nei, det kan vi ikke ha som rutine, fordi det strider mot ordningens hensikt med at sensor ikke skal vite studentnummeret som er knyttet til en besvarelse."
"Ja men jeg må jo uansett få vite sammenhengen kandidatnummer - studentnummer, for ellers kan jeg ikke finne besvarelsen og behandle henvendelsen".
"Ok, send oss en e-post og be om det, så kan vi svare på den".
Og dette har jeg gjort i mange år (denne situasjon har vedvart en stund), og jeg har fått e-post fra noen på fakultetet, "litt sånn uoffisielt" hver gang. Men jeg får nå i tillegg beskjed om at "Dette kan faktisk din lokale kontorperson hjelpe deg med, så du trenger ikke be om det fra fakultetet."
Javel, da får jo fakultetet reine hender. "Brudd" på anonymitetsregelen overlates til instituttets adminstrative folk.
Sånn har no dagan gått de siste åra, med unødvendig ekstra korrespondanse, ringing og gjerne et par dagers unødvendig venting. Mens den systempålagte fristen for saksbehandlinga gjelder fra den dag studentens henvendelse er mottatt.
Min konklusjon er: Slutt med dette rituelle liksom-anonymitets-tøvet. Enten må vi automatisk og umiddelbart bli tilsendt sammenhengen studentnummer - kandidatnummer med en gang en student klager eller ber om begrunnelse (og det er fakultetets ansvar å holde styr på dette), eller så får fakultetet ubedt gi oss kandidatnummer på de aktuelle besvarelser, eller så får man gå tilbake til den gamle ordningen med at studenten ganske enkelt påfører studentnummeret på eksamensbesvarelsen.
Men ansvaret for å endre rutiner og regler her ligger ikke hos fakultetene. Jeg forventer derfor et svar fra prorektor for utdanning.