Akademikere må lære seg å argumentere

Den retoriske verktøykassen kan brukes til å overbevise. En kan si at all retorikk er i sin natur tilslørende. En kan si at det viktigste målet ved god retorikk er den grad den virker på mottakerens følelser og endrer dennes standpunkt til en gitt sak. 

Donald Trump, i disse dager kommer vi ikke utenom, bruker retorikk, noen vil si en skitten variant. Det har fått konsekvenser. Trumps retorikk bygger på mer eller mindre sublime måter å undergrave akademiske autoriteter på og etablere «nye» sannheter. Mest talende nyord av året, post faktuell, taler for seg selv.

Det er ikke er et nytt fenomen, og det er ikke oppfunnet av Trump. Det nye, som sjokkerer og provoser, er hvordan vi ser at «ny-fakta» nå er blitt stuerent for lederen av den frie verden. Dette angår oss, i vår hverdag, vi som er studenter, forskere, undervisere, vi som er knyttet til akademia! Vi som prøver å overbevise oss selv om at vi er eksponenter for sannhet og bærer et kall for å fortelle sannheten. Når vi taler er vårt språk gitt våre metoder, vitenskapelig, nøkternt og knyttet til våre fakta.

Vi kan lære av Trumps vei til makten. Vi må anerkjenne at vår akademiske autoritet ikke gir oss rett i våre tilhøreres ører, i den grad de gidder å høre på oss i det hele tatt. Publikum lar seg overbevise av andre mindre komplekse fortellinger og sannheter. Hvordan kan det være slik? Vi kan undres - Har det noe med retorikk å gjøre? Retorikk er som nevnt, verktøyet for å endre folks på forhånd inntatte posisjon. Et verktøy som kan brukes til både det gode eller det mindre gode. Retorikk kan fremme vitenskap og forståelse. Og retorikk kan undergrave den. Vitenskapen har vært opptatt av å kritisere, polemikere i egne rekker og i det store, regnet seg hevet over det uutdannede språket til for eksempel politikere.

Denne lett arrogante, mer presist ignorante, holdning er grei om en lever i et samfunn hvor «filosofene er konger». Lever en i et samfunn hvor det uopplyste eller uinteresserte demos råder på en mer eller mindre direkte måte, er en nødt til å ta hensyn til hvordan en kommuniserer sitt budskap.

Akademikere må lære seg å argumentere. Det holder ikke å kunne et fag om en ikke kan kommunisere med folk som ikke selv har doktorgrad. Å kjenne til og vite hvordan en kan bruke retorikken er essensielt i en tid der en i større grad enn tidligere står foran fri flyt av informasjon. Vi ser nå at på den globale agoraen er retorikk er blitt viktigere enn noen gang.

Selv om en ikke mener det er en edel kunst - er den et nyttig redskap. Om en føler det under sin verdighet og komfortsone å benytte seg av en slik metode, gå inn i et skittent og grumsete ordskifte, er det jo greit. Da gjør en ikke annet enn aristokratiet som nektet å ta det nye borgerskapet på alvor… eller mer passe gjør seg selv til en av art av «Galileos dommere». Retorikk virker. Det er verktøy som kan brukes til det gode. Det viktigste er i det lange løp ikke hvem som har rett, det eneste som teller er hvem som får rett. Som akademiker er det ditt ansvar.