Autoritær lydighet og evnen til å tenke selv

Ifølge Universitetsavisa har Instituttleder ved Institutt for petroleumsteknologi, Egil Tjåland, registrert at hans reise til Israel har skapt debatt. Jeg håper ikke det kommer som en overraskelse på instituttlederen. I mange år har Israel vært utsatt for sterk kritikk for landets okkupasjon av palestinsk territorium, ulovlige bosettinger, for trakassering av den palestinske befolkning og brutal krigføring overfor sine naboer i Libanon og Gaza. Mange har tatt til orde for at Vesten bør boikotte Israel slik Sør-Afrika ble boikottet og tilslutt tvunget til å avskaffe Apartheidpolitikken.

Staten Israel kan på mange måter takke FN for sin eksistens. Derfor er det noe av et paradoks at neppe noen annen stat har brutt så mange FN-resolusjoner som Israel. Men fremfor å stille Israel til ansvar for brudd på folkeretten og FN resolusjoner har vestlige land, særlig USA, mer eller mindre stilltiende akseptert Israels ekspansjonspolitikk. Når det gjelder å respektere folkeretten og FN-resolusjoner har vestlige land tildelt Israel en unntaksstatus som kan være skadelig fordi den internasjonale rettsorden undergraves.

Jeg regner med at instituttleder Egil Tjåland kjenner til dette.

En akademisk institusjon som NTNU, og ansatte på NTNU, bør etter min mening hegne om internasjonale organer som forsøker å skape en mer fredelig og rettferdig verdensorden, og være tilbakeholden med å støtte ekspansjonspolitikken til stater som gjentatte ganger bryter FN-resolusjoner. De som ønsker å støtte israelsk gass- og oljeleting bør i det minste forholde seg til slik motargumenter og gi noen gode grunner for å bistå Israel med å utvinne gass på omstridte havområder.

Egil Tjåland har «forståelse» for en slik diskusjon, men ønsker ikke å la seg intervju. Han oppgir imidlertid 3 grunner for at han på vegne av NTNU reiser til Israel for å innlede et eventuelt samarbeid med israelske oljeforskere og myndigheter.

1. «Jeg mener, slik også rektor har understreket i flere sammenhenger, at det er riktig av oss som fagmiljø å delta i en slik delegasjonsreise når regjeringen ber oss om det.»
2.  «Som på andre delegasjonsreiser til utlandet, er det interessant å se om vi finner sammenfallende faglige områder. Jeg ser som alltid fram til å møte kolleger og fagfeller ved andre forskningsinstitusjoner.»
3. «Vi håper å finne forskningsfelt som vil være til gode, ikke bare for de involverte forskningsinstitusjoner, men også verden generelt, skriver Tjåland.»

At det er de intellektuelles oppgave å gjør det staten ber dem om, nærmest uten annen begrunnelse, er jeg uenig i. Det er enhver akademikers oppgave å ta stilling til både forskningsprosjekter og samarbeidspartnere, og ikke vise blind lydighet overfor statsapparatet eller den til enhver tid sittende regjering. De fleste akademikere er faktisk i stand til å ta en beslutning på bakgrunn av egen tankevirksomhet og kunnskap, og bare et fåtall trenger å vise til at «overordnede har bestemt». Jeg vil gå så langt som til å si at universitetet og universitetsansatte har en særlig forpliktelse til å ta stilling, til å vurdere om påbud eller anbefalinger «ovenfra» skal etterkommes. Antagelig har autoritær lydighet, henvisning til at «regjeringen har bedt meg», og «rektor har sagt», ført til mer urettferdighet og lidelse i verden enn hvis man tar et personlig ansvar, begrunner sine gjerninger og sier nei takk.

Den andre begrunnelsen til Tjåland er at han kan treffe kolleger og fagfeller. Hvis Tjåland mangler slike, kan jeg forsikre ham om at han ikke trenger å reise til Israel for å finne dem. Det er kloke og kunnskapsrike mennesker overalt, også i de områder som utsettes for Israels ulovlige bosettingspolitikk, og som kanskje har vel så stor rett til de havområder der gassen eventuelt skal utvinnes.

Det tredje argumentet til Tjåland for å reise til Israel er det minst forståelige. Han vil hjelpe Israel med å utvinne gass for å gjøre noe godt for «verden generelt». Det kan virke som om det har gått ham hus forbi at fossile brennstoff faktisk er problemet for jordas framtid, og at det gjelder å begrense bruken av denne energiformen. Å bidra til å øke gassproduksjonen kan neppe sies å være et gode for verden generelt.

Som akademikere (og intellektuelle?) bør han og rektor Gunnar Bovim levere gode argumenter for å støtte Israel i leting og utvinning av gass på havområder med uklar eiendomsrett, og ikke nøye seg med å avsløre sin autoritære lydighet overfor statsapparatet.